Fredag rett før helgen kunne den kritikerroste artisten Susanna endelig vise sitt nye mesterverk for allmennheten. Helt siden hun holdt avslutningskonserten på Oslo World, hvor hun fremførte låter fra albumet, har jeg sett frem til å dele albumet hennes her.
Foto: Anne Valeur
«Go Dig My Grave» er innspilt og mikset i Rainbow Studio i Oslo av Jan Erik Kongshaug, og produsert av Deathprod og Susanna. Albumet er sluppet på Susannas eget plateselskap, SusannaSonata, og er den tolvte i hennes albumrekke.
Sammen med Ida Hidle på akkordeon, Tuva Syvertsen på hardingfele og fele, samt sveitsiske Giovanna Pessi på barokkharpe, gjør Susanna egne tolkninger av gamle engelske ballader og amerikanske folkeviser. En hyllest til gamle låter, fabelaktig og uimotståelig vakkert.
Sprodromantis Lineola
Det fine coveret forklares i albumets presseskriv at er et videre samarbeid mellom Susanna og den velrennomerte grafikeren og billedkunstneren Arne Bendik Sjur. I 2014 lånte kunstneren bort to versjoner av ‘En Stær’ til utgivelsen «Meshes of Voice», og nå har Susanna fått låne et annet verk kalt ‘Sprodromantis Lineola’ i seks ulike versjoner til hennes nye album og dertilhørende singler. Designet for de ulike formatene er utformet av hans datter Johanna Blom.
Susanna er en meget spennende og prisbelønt artist. Hun har mottatt tre Spellemannpriser i kategorien ‘Åpen Klasse’, Radka Toneff Minnepris, Rolf Gammleng-prisen, Kongsberg Jazzfestivals DNB-pris, og nå sist i november EDVARD-prisen. Hennes tolkning av Love Will Tears Us Apart fra 2006 nådde unge lyttere gjennom tv-serien SKAM tidligere i år.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/sHhVydgvuAc» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Den særegne stemmne har utstrakt seg både i Norge og Europa siden 2004, men på langt nær så bredt som den burde. I en klasse blant andre enestående som Björk, Patti Smith og ikke minst Tori Amos. Hun burde hatt et mye større publikum.
Go Dig My Grave
Albumet i sin totale pakke er fullkomment på alle nivå og er hundre prosent akustisk. Dette står i kontrast til hennes forrige album «Triangle», som var mer elektronisk orientert.
Så vakkert, litt som bildet de kristne beskriver himmelen med. Engelen i hvitt og harpen.
Det sjangeråpne musikklandsskapet, låtstrukturene, arrangementene, tekstene og vanvittig flotte tolkninger av de gamle tradisjonelle sangene, som ved hjelp av barokkharpe, akkordeon, hardingfele og vokal er satt sammen på en vakker og moderne måte. Så vakkert, litt som bildet de kristne beskriver himmelen med. Engelen i hvitt og harpen.
«Go Dig My Grave» starter rolig og fint med den gamle amerikanske folkesangen Freight Train, som ble skrevet av Elizabeth Cotten i starten av 1900-tallet. Cold Song, som er platas andre låt, er opprinnelig laget av John Dryden og Henry Purcell (som bl.a. har laget operaen ‘King Arthur’). Med sin stemmeprakt utfordrer Susanna kildematerialet på sin helt unike måte. Harpen og akkordeon som bygger seg opp fremhever sangens kulde, en fantastisk tolkning.
Sart og lyst nesten som den sprekker, men den sprekker aldri.
Invitation To The Voyage er opprinnelig pennført av den franske poeten og multitalentet Charles Baudelaire, som blant mange andre ting er kjent også for å være blant de første til å ta i bruk begrepet ‘moderne’. Dette er enda en låt i Susannas samling hvor hun beviser full kontroll over den komplekse stemmen hun besitter. Sart og lyst nesten som den sprekker, men den sprekker aldri.
Den tradisjonelle Rye Whisky om en fordrukken sjel som sverger til whisky laget på rug. «If the ocean was whiskey. And I was a duck, i`d dive to the bottom. And drink my way up». «If I don`t get rye whisky, I surely will die». Arrangementene til hardingfela og akkordeon bygger seg tungt opp med vokalen.
Etterpå følger The Willow Song, Go Dig My Grave, Lillac Wine, og Wilderness. De to førstnevnte er mer pennført av anonyme kilder, mens Lilac Wine er skrevet av James Shelton og Wilderness av ingen ringere enn Joy Divisions Ian Curtis, Peter Hook, Stephan Morris and Bernard Sumner. Her serveres nervepirrende melodier med elementer av støy og angst. Noe som passer tekstens nedtrykte stemning svært godt.
Platas nest siste sang er den gamle engelske folkeballaden The Three Ravens. Dette er en mørk og tung sang. Stemningen lettes med Susannas tolkning av Lou Reeds Perfect Day. Til den er det også sluppet en musikkvideo laget av André Løyning, hvor han valgte å vise noe annet enn det folk flest ser på som en perfekt dag. Susanna likte ideen og har forklart at Løyning har laget en nydelig, gripende og nær video til deres versjon av Lou Reeds låt, som for øvrig også er en utrolig nydelig versjon.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/NHfkm_FgoBc» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Perfect Day er en perfekt avslutning på denne kompliserte og interessante reisen. Tematisk tas lytteren gjennom tapt kjærlighet, tørst etter brennevin og dødens tiltrekningskraft. De kompliserte låtvalgene, tolket og modernisert. Instrumentene og den intrikate, personlige og helt nydelige vokalen. En mesterlig sammensetting.
Go Dig My Grave: 10/10
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/03xw41Y8law0jR4PifB2BJ» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true»></iframe]
Vær den første til å kommentere