Testament på Tons of Rock 2019

Fullstendig rustfritt fra Thrash-veteranene i Testament.

Amerikanske Testament kommer fra California, og har – først under navnet Legacy – holdt det gående siden 1982. Det har vært noen endringer i mannskapet siden den gang, og av besetningen anno 2019 er det kun gitarist Eric Peterson og vokalist Chuck Billy som har vært med på alle bandets utgivelser. Gitarist Alex Skolnick fant dog veien tilbake til Testament i 2005, og har vært med på ferden siden.

Testament har en høy stjerne i metallens mytologi; et stadig brennhett tema blant thrash-entusiaster er hvorvidt bandet har blitt urettmessig eksludert fra «The Big Four»-selskapet, hvilket som kjent teller Metallica, Megadeth, Slayer, og Anthrax. I dag skal de innta «Scream»-scenen på Tons of Rock 2019, og det er et åpenbart forventningsfullt publikum som har møtt opp.

Stemning på topp

Bandet blir klappet inn med heftig jubel, og starter med høydepunkter fra deres seneste utgivelse Brotherhood Of The Snake (2016). På åpningsnummeret med samme navn høres Chuck Billy litt lav ut, men lydmannen er på banen og i det de herlige growlene sparker inn virker vi å være på optimale volumnivåer. Fra samme plate spilles «The Pale King» og «More Than Meets The Eye», med mye allsang og engasjement fra publikum.

Dette går ikke upåaktet hen hos bandet, som virkelig ser ut til å kose seg. Chuck Billy er jovialiteten selv der han sprader rundt på scenen og spiller luftgitar på sitt ganske så mobile mikrofonstativ. Skolnick gliser gjennom hele konserten, med unntak av når han geipende leverer halsbrekkende soloer på bortimot hvert eneste nummer. Det er slett ikke uten grunn at han fremheves som en av sjangerens fremste gitarister.

Into the pit

Energien i lokalet senkes ikke akkurat når bandet skrur klokka litt tilbake. Under «Practice What You Preach» registrerer man crowdsurfende publikummere, og en ganske så heftig pit begynner å forme seg. Det passer dermed utmerket at neste låt er den energiske «Into The Pit», og responsen blir akkurat slik en kan tenke seg. Sistnevnte låt sklir galant inn i «Electric Crown», en litt mer sleazerocka og mid-tempo låt fra 90-tallet som smaker litt av Ozzy Osbourne’s solo-materiale.

Publikum får dermed en pustepause før Billy igjen spør om de er klare for litt mer oldschool thrash-metall. Svaret gir seg selv, og brølene som sendes i retur er umistolkelige. Finaleøkten består av de to høyeksplosive klassikerne «Over The Wall» og «Disciples of the Watch», som begge leveres med uanstrengt bravur.

«The Formation of Damnation» får gleden av å slutte det hele, og det er en growl-teknisk maktdemonstrasjon som vitner om et band som på ingen som helst måte er i falmende form. Tvert imot, vil jeg nesten si – Testament får det til å se lett ut. Jeg savnet kanskje et innslag eller to fra The Gathering og/eller Low, men summa summarum var dette en særdeles heftig konsertopplevelse.