For å si det rett ut og omtrent rett fra magen, så var det på kanten til vekkelsesmøte på John Dee på fredagkveld da Eddie Guz tok med seg både Stan Sylvander og Bloodcargo på The Cult of Destiny sitt releaseparty for album nummer to.
Det var et stykke fra det vi på Hedmarken kaller stinn brakke, men de som svingte innom fikk absolutt en innertier av en konsert på en fredagskveld tett opp under jul. Dette var kvelden for metal, og metal ble det absolutt. Bra stemning og en bra promotion av The Cult of Destiny for de som eventuelt ikke har vært borti bandet før.
Oppvarming
Først ut på scenen var Stan Sylvander, som helt klart satte showet i gang med energisk metal. Sylvander er både låtskriver og vokalist, og ga en visuell opplevelse som absolutt var en flott fortenning på det som skulle komme senere. Bloodcargo fortsatte med en stoner/sludge/grunge stil. Bandet er opprinnelig fra Lillestrøm, dannet i 2005. Begge leverte varene, for å si det slik.
Orden i sysakene
Alle band gjorde sitt for at det skulle bli en flott opplevelse, og den røde tråden gjennom kvelden var flott prestasjon både på vokal- og musikkfronten.
Høy gåsehud faktor
En skal eller bør være forsiktig med å bruke massive superlativer, og bruke ord som episk og beste show osv. ettersom konserter har jo en egen evne til å leve sitt eget liv både visuelt og i opplevelse. Det er fort gjort og bli dratt med i pyro, røyk, lys og sceneopptreden, men så var det dette med opplevelsen da. Å vokse opp med Heavy Metal på 80-tallet var i allefall for meg noe særeget. Med store band som Judas Priest, Iron Maiden, Kiss, Manowar og Accept. The Cult Of Destiny gir fans og lytterne en klassisk heavy metal-opplevelse.
Jeg ble både dratt med, og ikke minst fascinert, av den gode konsertopplevelsen, med heftige gitarriff og allsang denne kvelden. Hele kvelden bød på flotte musikkopplevelser og bra stemning. Alle band gjorde sitt for at det skulle bli en flott opplevelse, og den røde tråden gjennom kvelden var flott prestasjon både på vokal- og musikkfronten. The Cult of Destiny har en flott evne til å skyte frem gitaristene helt i front når det var duket for fete gitarriff og soloer, dette er publikumsfrieri av ypperste klasse. Det er til å få gåsehud av!
Alle foto: Hans Martin Høydahl.
Vær den første til å kommentere