The Danny Cannon Show – #3:Underschøn

Da jeg først mottok denne platen så visste jeg ikke hva jeg kunne forvente. Jeg kjente ikke til bandet fra før, men dette ble en meget spennende reise. På første gjennomlytt noterte jeg meg blant annet følgende: Neil Young, Madrugada, Green Day og Alice in Chains. Hvis ikke det er nok til å pirre nysgjerrigheten, så vet jeg ikke. The Danny Cannon Show er rett og slett en herlig miks av det som de fleste av oss holder kjært.

Bandet platedebuterte i 2006 med Lycanthrope, deretter fulgte Monster i 2010. Etter en lengre pause har de funnet sammen igjen, og resultatet finner vi på #3:Underschøn – deres første plate på Apollon Records. The Danny Cannon Show spilte inn låtmaterialet live i Studio Underschøn med ingen ringere enn Robert Jønnum bak spakene.

Skittent og lekent

Platen starter skittent med «Western Shoulder». Her er det masse energi og tankene flyr til et heltent Gluecifer i glansdagene sine. Eller er det kanskje litt Hives eller Euroboys inni her? «I can’t relate to this kind of behavior», messer bandet. Dette er en røff, drivende rocker, med et lekent refreng som lett gir mulighet for å synge med.

Neste ut er «Dream House» som flyr deg over Atlanteren og skaper en miks av New York og Los Angeles. Jeg ser for meg et samarbeidsprosjekt mellom Beach Boys og the Strokes, der de står mellom skyskraperne og skaper harmonier av verselinjer som «The world keeps burning – How can we go this far». Storslagent i alle sin tøffhet.

Tredjelåten er «Surfing With My Demons» som har vært gitt ut som singel tidligere. Denne låten kunne vært gitt ut av et mer lekent og lykkelig My Midnight Creeps om de hadde fått muligheten til å eksistere lengre. Noe i melodiene og vokalen drar meg også tilbake til gutterommet sent på nittitallet der Green Day hadde en av sine sterkeste ballader med «Good Riddance». «I  don’t know what you try to tell me. I’m sure you try to break me down. Surfing with mye demons..” Dette sitter som bare det!

Kinderegg av inntrykk

«Blind Me» er sårere og mer ensom. Også denne har vært gitt ut som singel tidligere. Gitarene sender noen nikk i retning av «OK Computer» og Euroboys samtidig. Linjer som «No more sleepless nights. Don’t leave me high and dry, again» treffer godt. En veldig flott låt, som fester seg og er med deg resten av dagen. Platen fortsetter med basstunge «Shoegaze and Birdwatching» som også byr på skrikende gitarer. Inntrykkene river meg mellom Neil Young og grunge. «I’ve got a storm inside mye head, I’m gonna tear this world to shreds». Låten avsluttes slik den startet med røffe gitarer.

«Imaginary Lines» er siste singel fra platen og står igjen som et av høydepunktene på #3:Underschøn, der den flørter litt med Madrugadas’ «The Kids are on High Street». Sangen er den mest catchy på platen, på tross av et tyngre tema som jeg føler passer enda mer i det nye Europa enn når jeg hørte den første gang. «This is an apology from a grown up – We failed in every possible way..». Denne vil lett være en av de låtene som kommer til å kreve fast plass i mine spillelister fremover.

Platen avsluttes av grunge-aktige «Down in the Hollow». Mitt Alice in Chains-hjerte setter stor pris på denne låten. For en måte å avslutte denne platen på! Jeg vil så gjerne ha enda mer!

Det våres rundt The Danny Cannon Show

Guttene sier at de alltid er på søken etter de gode følelsene, innlevelsene, grooven og de interessante lydbildene. På #3:Underschøn får låtene muligheten til å snakke for seg selv med et ganske så organisk lydbilde, uten særlige studiotriks som tar bort fokuset fra grunnpilarene i materialet. Alt i alt vil jeg si at dette er en plate som bobler av skaperglede, med helt tydelige nikk til den tradisjonelle rocke-tradisjonen.

Her finner du vestkyst og surfing, passasjer som trekker deg i så forskjellige retninger som Green Day, Madrugada, Tom Petty, Alice in Chains, Supergrass, Queens of the Stone Age, garage, flowerpop – ja, listen kan fortsette inn i det uendelige. Når man setter sammen så mye gull så kan resultatet bli et salig kaos, men det unngår The Danny Cannon Show på finurlig vis. Her er det mer enn nok pop, rock, harmonier og indie-gull til å tilfredsstille de aller, aller fleste. Dette er et kinderegg av en plate, med stor variasjon i lydlandskapene.

#3:Underschøn er som den fantastiske hagefesten du drømmer om å arrangere, med alle dine forskjellige og sære venner. Når alle dukker opp, så blir festen magisk. En ting er sikkert – det våres og er varmt der The Danny Cannon Show er – og det setter i alle fall undertegnede pris på. Jekk deg en kald pils og finn deg en plass i solen med denne gjengen – det anbefales!