Disharmoni møter Kristopher Schau etter en vel gjennomført konsert med The Dogs på Rootsfestivalen i Brønnøysund.
Foto: David Dundas
The Dogs har vært i Horten og gjort sitt sjette studioalbum The Grief Manual klar for innspilling. Albumet slippes 1. januar 2018 på Drabant Music. Det er ikke uten grunn at The Dogs stemples som et av Norges mest hardtarbeidende band, sånn som de pusher albumene sine. Ett for hvert år, første mandag i året helt siden 2013.
Velkommen til kystbyen midt i Norge
Jeg føres inn til festivalens backstage og møter en klissblaut og svært blid Kristopher, som akkurat har kommet av scenen. Ikke hver dag undertegnede har mulighet til å gjøre intervju fra eget hjemsted. Første sak fra stedet jeg vokste opp, på en festival jeg aldri har vært og om et av de mest spennende bandnavnene vi har her til lands. Det falt seg perfekt å slå til denne gangen.
Det er få hvite flekker på kartet hvor Kristopher aldri har satt sine ben, Brønnøysund var en av dem frem til årets Rootsfestival. Det første som slo han på veien fra flyplassen til hotellet var alle lave husene de passerte. Han konstaterer at byen ikke driver med toetasjes enebolig, men enetasjes.
Bilder fra konserten i Brønnøysund.
Greit å vite
Jeg vet at Kristopher er interessert i geologi, og siden vi sitter i Brønnøysund må jeg bare fortelle om både fjellet Torghatten og Brønnøy kalk. Distriktet er veldig stolt av Brønnøy kalk. Dagbruddet i Velfjorden som utvinner usedvanlig god kalk som blant annet brukes i papirindustrien. Det er omtrent 20 prosent kalk i alle typer papir. Magasiner med tykke ark kan faktisk inneholde så mye som 50 prosent kalk.
Dette får Kristopher til å mimre tilbake til Horten og når han spurte om Horten distriktets typiske bergart. Hvor han hadde lært at det var rombeporfyr som var deres store eksport. Han er tydelig fornøyd med sin nye kunnskap og klar for å gå løs på plata.
The Grief Manual
─ Fy faen det er så bra tittel vettu, sier Kristopher fornøyd.
─ Tittelen er også en liten hyllest til en død mann. Noe som legger litt føringer på meg når jeg skal skrive tekst, men jeg må klare å få til det, sier han.
Jeg liker at det er et fast opplegg. Merker at folk rundt meg liker det også.
Bandet pleier å ta en sånn stikke bort noen dager og jobber fokusert over mange timer i strekk.
─ I fjor var det så greit, da lagde vi plata i forbindelse med Malakoff i Nordfjordeid. Nå var vi i Horten i forkant av Slottsfjell. Det var jævla gøy! Vi fikk gjort masse. Noe av det lureste vi kunne ha gjort, sier Kristopher engasjert.
─ Vi fikk fjernet ting som hadde irritert oss senere hvis vi ikke hadde fjernet det, og nå er den ferdig. Mangler bare innspilling som blir over åtte dager i slutten av august overgangen til september.
De har tolv sanger. Det er ti låter på skiva og to til overs. Disse blir b-sider på vinylsingler. Første singel fra plata kommer første november, andre singel første desember og plata første januar, håper de. Hva som blir den første singelen er ikke avgjort enda.
─ Jeg liker at det er et fast opplegg. Merker at folk rundt meg liker det også.
The Dogs vet å tilfredsstille sine fans med det faste opplegget. Når kvaliteten på det de leverer i tillegg alltid er på så høyt nivå, er det lett og bli fornøyd med mønsteret.
Platene struktureres med en kjapp låt først, en rolig låt som nummer to og den de er mest usikker på om folk liker, som nummer tre for å se.
─ Vi vet jo ikke hva som er bra og dårlig. Vi liker alt sammen, så hele singelgreiene blir bare gjetning. Han verken skjønner eller vet hva folk liker.
De har med seg gjesteartister denne gangen også.
─ Vi skal ha en liten sølvgutt til å synge på ett eller annet. Også fikk vi ja fra Jorunn Stiansen i går og det er gøy. Da ble jeg glad ass. Hun skal synge et vers på en av låtene og det blir moro.
Allerede godt i gang med planleggingen av 2018
Må prøve å ordne livet sånn at jeg kan få mere fri på mandager.
─ 2018 er det store året. Hele 2017 har dreid seg om 2018 for min del. For å få 2018 til å bli så bra som over hode mulig. Vi tenker veldig mye på hva som skal skje i 2018. Det funket så bra med to-dagern i Horten nå, at kanskje vi tar to to-dagers i 2018. Mye dreier seg om 2018, hvordan skal vi gjøre det sånn at det blir maks, sier han.
─ Klarer du å få det maks?
─ Nei, jeg klarer ikke det. Må prøve å ordne livet sånn at jeg kan få mere fri på mandager. Det er så mye som skjer i helgene at jeg må få snudd uka litt mer fornuftig. Det er så langt, når du har kjørt fra Ålesund og hjem. Omtrent åtte til ni timer. Komme hjem søndag for så å skulle jobbe. Litt fælt.
Bandet gruer seg litt til å spille i 2018. Der er blitt så mange låter nå at de er usikre på hva folk vil ha og hvilke låter de skal ta med seg rundt. De har tenkt på å ordne en avstemning på Facebook så folket kan bestemme.
Fra ide til ferdig produkt
Kristopher Schau mener at band i oppstartfasen har godt av å vite at låtene kan høres ganske dårlige ut fra starten. At alt ikke er perfekt med en gang er helt greit. Derfor kunne han tenkt seg og gitt ut et demo prosjekt hvor en singel gis ut fra selve ideen gjennom flere ledd til ferdig produkt.
─ Du må fortelle litt om dette demo prosjektet, blir det noe av?
─ Ja, de greiene der ja. Det må jeg prøve å huske, hadde egentlig glemt det før du sa det. Jeg må lete litt. Tror jeg har nok til en av låtene i hvertfall, sier Kristopher.
Når han kommer på en låt er det vanlig prosedyre at den først spilles inn med kassegitaren på telefonen. Denne vil han legge ut slik at den finnes ute en stund.
─ Hvis jeg synes låta er bra nok, ringer jeg Mats gitaristen og får han over. Deretter tar jeg det opp med en litt bedre opptaker og får han til å spille gitar (siden jeg er så dårlig til å spille). Så tar vi den versjonen inn til bandet og lager tredje versjon der med hele gjengen.
Heretter finner de ut hvor mange vers, refreng og broer det skal være til versjon fire. Den femte versjonen ble laget i Horten og den endelige kommer på skiva.
─ Det hadde vært gøy å gitt ut alle sammen. En uke av gangen bare for å vise folk hvor dårlig det er i starten. Noe folk som har lyst til å spille i band har godt av å vite. At det låter dritt i starten. Det er nødt til å låte dritt en stund før det låter allright, sier Kristopher før han poengterer at det hadde vært pinlig som helvete, men gøy å gjøre.
─ Jeg hadde vært glad for det når jeg var rundt 16-17 år. Om et band jeg digget ga ut for å vise hvor de begynte. Det tar måneder før det blir bra.
The Dogs for alltid
The Dogs er som et fotballag og kommer til å surre og gå uansett. Folk må bare henge på. Klarer de ikke skjemaet får de bare finne noe annet å drive med, mener Kristopher.
Han hadde blitt rasende hvis han hadde dødd to dager før Slottsfjell og sett fra underjorden at bandet hadde avlyst giggen.
─ Det gjelder meg også. Jeg har sagt at hvis jeg ikke kan nok får dere finne en annen, fordi bandet skal bare rulle og gå uansett. Han henvender seg til gitaristen Mats som er enig.
Kristopher Schau har en vikarordning og backup plan i tilfelle et av bandets medlemmer skulle dø. Han hadde blitt rasende hvis han hadde dødd to dager før Slottsfjell og sett fra underjorden at bandet hadde avlyst giggen. Da skulle han kommet tilbake og hjemsøkt husene deres.
Mats og Kristopher fabulerer rundt hvem som skulle overtatt for Kristopher. De kommer frem til at en av deres mest trofaste fans, Odin, ville vært en god erstatning for den giggen.
─ Hvor lenge skal The Dogs holde på?
─ Det er ikke noe stress, vi har så mange låter til overs nå. 2019 er ikke noe problem og da tror jeg også 2020 går av seg selv. Jeg prøver å frigjøre mer og mer tid til å lage låter nå. Høsten blir fin, da får jeg tid til å lage neste års låter. Har begynt å si nei til nesten all vanlig jobbing jeg nå.
Om tre år blir Kristopher 50 år, det ser han fram til.
─ Da ser jeg liksom pensjon, og det betyr bare enda mer tid til band. Tenk deg det da, sier han drømmende. Bli 65 år og bare lage låter.
Sier ja til alt
─ Hva har platekontrakten hatt å si?
─ Vi selger ikke så jævla mye, men det betyr mindre mas for min del.
Han trenger ikke sykle til Big Dipper med platene lengre og ordne med klaging på kjøp.
─ En fyr fra Sverige klagde fordi han hadde kjøpt en sjutommer som det var mugg på. Da kunne vi bare ringe plateselskapet og få de til å ordne opp, sier han fornøyd med å slippe å ta seg av det.
Når de forrige skivene skulle gis ut kom det plutselig mailer fra trykkeriet som sa at formatet er rart.
─Jeg kan jo ikke de greiene der. Sitter hjemme som en idiot og prøver å gi ut en plate fra soverommet. Jeg vet jo ikke hva jeg driver med. Føler det har vært flaks hver gang skiva har kommet, sier han.
─ Internasjonalt?
─ Håper det. Gjorde en del Sverige og Danmark og også Finland. Vi sier ja til alt.
Til tross for at The Dogs har turnert landet rundt, spilt for fulle hus og er regnet som et av landets beste live band, har de enda ikke spilt på Øyafestivalen.
─ Hvorfor blir dere ikke booket til Øya?
─ Jeg vet ikke, aner ikke. Har ikke peiling. Vet ikke hva vi gjør galt, noe må det jo være. Vi har jo en låt som heter Oslo, så føler at vi hadde passet perfekt. Har dritlyst til å spille der, sier Kristopher før vi avslutter intervjuet.
The Dogs består av Mads Martinsen (gitar), Roar Nilsen (bass), Henrik Gustavsen (trommer), Kenneth Simonsen (perkusjon m.m.), Christian Spro (orgel m.m.) og Kristopher Schau (vokal).
Vær den første til å kommentere