The Good The Bad & The Zugly – Algorithm & Blues

Tradisjon og toppkvalitet fra The Good The Bad & The Zugly.  Algorithm & Blues ble gitt ut 17. januar gjennom Fysisk Format.

Vurdering

The Good The Bad & The Zugly – Algorithm & Blues: 6/6

To år, en split EP, og en Spellemannpris etter forgjengeren Misanthropical House er The Good The Bad & The Zugly igjen på banen med et nytt studioalbum.

Økt oppmerksomhet, (selverklærte) ego-boosts og utsolgte storstuer til tross: mye er av det samme for Hadelands fremste musikalske eksportvare. Besetningen har bestått, Flu Hartberg står for coveret, og de sjangermessige krumspringene er få hvis noen overhodet. Nok en gang snakker vi prima vare – Algorithm & Blues vil få deg til å glemme ethvert livsmestringskurs.

Snerrende og slaskete

Algorithm & Blues fyres i gang med «Welcome to the Great Indoors». Det fornøyelige sporet/ordspillet har alle komponenter en kan ønske seg av et åpningsnummer, for å ikke snakke om dype (og lite subtile) nikk i retning sjanger-urfedrene i AC/DC.

Bandets karakteristiske kombinasjon av energi og fandenivoldskhet er i høyeste grad bevart, og gjennomsyrer stort sett hele skiva. Et unntak må sies å være førstesingel «Staying With The Trouble», hvis patos og hit-potensiale lett sender tankene i retning «Sickness Unto Death» fra Misanthropical House. Foruten denne – samt et par korte, smått teatralske mellomspill – snakker vi (fremdeles) slaskete scandi-punkrock av den snerrende sorten.

Magnum(øl) opus?

Tradisjonen tro er GBZ’s ferskeste fullengder i toppklasse hva tekster og tematikk angår (alliterasjonene har offisielt nådd OCD-nivå). Med smålighet som ledestjerne kødder bandet med latterlige såvel som lugubre samtidsfenomener, deriblant selv-googling («Fuck Life… but how to live it»), alt-right-ideologi («The Kids Are Alt-Right»), og misogynistisk sinne («The Man Behind The (Oxygen) Mask»). Som indikert i albumtittelen er det allmektige internett en rød tråd gjennom det hele, og lytteren serveres bevis etter bevis på at menneskearten kanskje ikke var helt klar for denne teknologien.

De sporadiske lydklipp-partiene er også bevart, og bidrar naturligvis til den humoristiske overfloden. Et godt eksempel finnes på den fabelaktige «What Have You Done for Me Lately?», hvor man hører glimt av Egil Hegerbergs takketale fra Spellemannsutdelingen i 2000 etter at Black Debbath shanghaiet metall-prisen fra juryfavorittene The Kovenant.

Dersom det fremdeles ikke skulle være åpenbart: Algorithm & Blues er et helstøpt The Good The Bad & The Zugly-album etter alle tenkelige kriterier. Mens Misanthropical House hadde et visst preg av topp- og bunnpunkter, oppleves oppfølgeren å holde samme høye nivå stabilt fra start til slutt. Intet er overflødig, og man blir aldri lei. Personlig føler jeg meg fristet til å kalle dette bandets beste skive til nå.