– Den kanskje mest direkte inspirasjonskilden til Three Souls som band er Parliament/Funkadelic. Musikken ligner ikke nødvendigvis så mye, men det er noe med følelsen av samspillet mellom musikerne og publikum som gir alle plass til å bidra med sine vidt forskjellige bakgrunner som gjør musikken til det det er, og på den måten ligner konseptet selv om innholdet kan være noe helt annet, forklarer Oslo-oktetten Three Souls som er aktuelle med albumet Mr. Temptation på Grappa og med konsert på Parkteatret i Oslo onsdag 13.oktober og St. Croix Scene i Fredrikstad 27.november.
Mr. Temptation føyer seg inn i en lang amerikansk tradisjon med særlig tyngdekraft på midten av 1970-talllet, men plukker også flittig fra neosoulbølgen fra siste halvdel av 1990-talllet og gir et nikk til samtidige fenomen som Anderson .Paak, Hiatus Kayote og FKJ. Det er innslag av jazz og r´n´b, men først og fremst funk og soul. Lindrende, varm musikk som groover i ulike tempo og variasjoner og med engasjerte tekster om å være ærlig med seg selv og egne ambisjoner og lyster.
Her forteller Three Souls mer om bandets opprinnelse, om forholdet til George Clinton, kommunikasjon med publikum, låtskriving i felleskap i jamlik atmosfære, fristelser og om hvordan egenarten deres kommer fra deres ulike personlige erfaringshorisonter.
For de som ikke kjenner til dere allerede, hvem og hva er Three Souls i norsk musikkliv?
– Three souls er et band opprettet i kjernen av Oslo av ungdommer med sterk tilknytning til livemiljøet. Vi er en gjeng på åtte mann fra Oslo, Vinstra og Drammen som har forskjellige bakgrunner, er fra helt forskjellige steder og har vidt forskjellige musikalske innflytelser. Det vi alle har til felles er at vi elsker soul, funk, blåserekker og livemusikk. Three Souls er et resultat av det som skjer når man setter sammen kjerneverdiene i Oslos unike livescene til å bli et stort, sammensatt og fokusert band.
Hvordan ble bandet til?
– Bandet var originalt et utspring fra Alex & the Shakers Delight, og bestod av et par av medlemmene i bandet som ville spille andre typer musikk. Da vi fikk tilbud om å spille gig på “Super Soul Show” – et event på Deichmanske i hjertet av Grünerløkka arrangert av Alex & the Shakers Delight, ble det naturlig å spørre litt flere folk om ta del i prosjektet. Vi var veldig fornøyde med sammensetningen av musikere på den første konserten, og da vi fikk tilbud om å spille på nok en konsert ble det også aktuelt å ta med en vokalist i bandet. Dette var første gigen vi gjorde med Sem på vokal, og ble det punktet der vi fant ut at dette er for kult til å ikke fortsette med. Senere fikk vi utallige event-jobber – som vi faktisk fortsatt gjør fra tid til annen – og fikk spilt masse sammen . Veldig mye av vår identitet som band har kommet av at vi har spilt veldig mange konserter og fått vokst ordentlig sammen som gjeng.
Kan dere først fortelle litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til sjeler og soul musikk?
– Vi har lenge prøvd å finne ut hva slags musikk vi spiller og hva vi skal kalle dette her, for vi holder jo ikke egentlig på med én ting sånn rent stilistisk. Vi landa vel på noe sånt som at soul er et litt mer omfattende begrep enn f.eks. funk er, som egentlig er en slags underkategori av soul. Navnet er kanskje misvisende men det er forsåvidt alt annet med det vi gjør også, så det passer kanskje ganske godt likevel.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
– Alle har vidt forskjellige innganger til musikk, men fellesnevneren er at vi alle startet veldig tidlig. Alt fra sang i hjemmet, tromming på bord og kasser, platesamlingene til musikkglade slektninger, kulturskoleband, barneorkestre, kor og korps har vært veier inn for oss. For oss alle har musikk vært en helt essensiell del av å vokse opp og en definitiv hjørnestein i våre omgangskretser. Alle i bandet har dessuten gått på musikklinjer på forskjellige skoler rundt om i landet.
Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?
– Vi er jo 8 stykker med 8 forskjellige oppvekster, men alle har på et eller annet blitt introdusert for funk og soul-tradisjonen og kicket mye på musikk som har sprunget ut fra de banene. Blåserekka har f.eks. vært omgitt av blåserensembler, jazzplater og improvisert musikk, mens Mikkel sverger til Buena Vista Social Club som sin viktigste tidlige influens. Konstantin fikk Led Zeppelin, Hendrix og Bach inn tidlig, og Sem kom inn via kirkesang, kor og gospel.
Har dere hatt noen mentorer eller inspirasjonskilder som har vært viktige for dannelsen av egen spillestil. I så fall hvem og hvorfor?
– Alle i bandet har hatt veldig forskjellige inspirasjonskilder og mentorskikkelser i livet, flere av oss har bakgrunn fra typ klassisk musikk, rock, jazz etc, men den kanskje mest direkte inspirasjonskilden til Three Souls som band er Parliament/Funkadelic. Musikken ligner ikke nødvendigvis så mye, men det er noe med følelsen av samspillet mellom musikerne og publikum som gir alle plass til å bidra med sine vidt forskjellige bakgrunner som gjør musikken til det det er, og på den måten ligner konseptet selv om innholdet kan være noe helt annet. Vår måte å bruke spontanitet og å inkludere publikum som et slags eget “bandmedlem” er definitivt noe av det som gjør dette bandet til det det er.
Hva er de viktigste inspirasjonskildene i eller for skapelsesprosessen deres?
– Vi prøver å variere skapelsesprosessene mye, fordi hver type prosess gir forskjellige resultater. Skal vi lage noe som er mer jammete pleier vi å gjøre større deler av jobben sammen, mens hvis vi skriver mer delikate arrangementer og lignende er det ofte best å gjøre dem alene eller i mindre grupper. I skriveperioder prøver vi oftest å høre på mye forskjellig og lete etter elementer som kan være interessante, typ hvis noen finner en groove eller en sound eller en plate som låter interessant. Det kan virkelig være hva som helst.
Hvorfor funk og soul for større ensembler?
– Noe av det aller beste med store ensembler er alle mulighetene det gir for arrangementer. Motstemmer, rytmiske kommentarer, utvidet harmonikk osv. er ting vi jobber masse med, for ikke å snakke om hvor mye trøkk man kan få ut av det. Noe av det som er lagt inn aller mest jobb i med dette bandet er arrangement og måter å benytte seg av besetninga på, for ikke å nevne blåselinjer, støt, koringer og felles chants som er noe av det som definerer sjangerens sound.
Fortell litt om besetningen deres og om hvordan det er å administrere et såpass stort orkester.
– Soul- og funk-arven har vært helt avgjørende for å gjøre oss til de vi er i dag
Hva betyr soul og funk for dere?
– Soul- og funk-arven har vært helt avgjørende for å gjøre oss til de vi er i dag, og har en sound som har satt preg på hvordan vi tenker, men ikke minst er soul og funk limet som bringer alt vi digger sammen til en enhet. Sjel og rytme er en slags fellesnevner for så mange ting vi liker, og uansett hvor mange nye innfall eller inspirasjonskilder vi har så slutter verken sjel eller groove å være en essensiell del av dette.
Hvordan overføre et amerikansk fenomen til Norge og norske forhold?
– I følge en del av landets bransjetopper er det “ikke noe marked for soul/funk i Norge”. Den ønsker vi å utfordre litt, for det er det stikk motsatte av vår erfaring. Dette er en kultur som nordmenn drømmer seg til USA for å oppleve, og som de har fått inn gjennom musikkvideoer, TV-serier, internettfenomener, samples etc. Vi merker definitivt at den norske befolkningen ikke nødvendigvis har mye erfaring med denne typen musikk fra før, men etter to-tre låter på konsert er de ikke vonde å vende. Etter hver eneste konsert vi spiller får vi høre at publikum har hatt en helt unik opplevelse, og hvis man lurer på om det finnes noe publikum for dette er det bare å komme på konsert og se selv! Vi tror ikke noe på at nordmenn ikke vil danse, det gjør de nemlig på hver eneste konsert vi spiller, og de kommer tilbake på neste konsert, bare at da danser de enda mer!
(Se Three Souls live her.)
Hvordan vil dere si at Three Souls skiller seg med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre prosjekter dere er eller har vært aktive i som og hva har dere tatt med fra de andre prosjektene og hit?
– Målet er at alle som har idéer eller innspill blir hørt på.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Three Souls
Konstantin Ellingsberg Helmers (gitar):
– Konstantin er hovedmotoren bak musikken til Three Souls. Hans enorme arsenal av kunnskap og sjangerforståelse gjør at han med stødig hånd styrer bandet i den retningen som får oss til å låte best. Konstantin er i sitt rette element foran på scenen og gir en energi til publikum gjennom sitt gitarspill som ikke kan erstattes.
Mikkel Brændsrød Bjørneboe (bass):
– Mikkel groover råere enn noen annen bassist vi vet om og stiller med en energi på scenen som smitter både over på resten av bandet og ikke minst publikum. Basslinjene hans er alltid på plass og høyst smakfulle og hans samspill med trommis Olve Gravklev er en hjørnestein for sounden til bandet. Mikkel er også mannen bak mange singelcovre og bandets estetikk utad.
Olve Gravklev (trommer):
– Olve Gravklev sitt lekne, men samtidig dønn presise trommespill er enormt viktig for sounden til bandet og en trygghet i kaoset som kan utspille seg på scenen. Trommene stemmer han alltid til perfeksjon og han spiller på settet sitt med en sound som alltid hever musikken den ligger under.
Lars Fauchald Hartmann (saksofon):
– Lars Fauchald Hartmann er først og fremst en utrolig dyktig saksofonist, men også en lidenskapelig sjel som står får mye av drivkraften i bandet. Lars blender seg med messingblåserne i rekka på en formidabel måte, men leverer solide saxlinjer når det trengs og er svært viktig for energien og punchen rekka leverer på scenen.
Henrik Smelhus Sjøeng (trompet):
– Henrik sine evner som hyletrompetist er uvurderlig for sounden i rekka, samtidig som han komplementerer de to dypere instrumentene med myke toner når det trengs. Det er dessuten få som kan matche Henrik Smelhus Sjøengs lidenskap for blåserekker og big band kultur, og sammen med Jørgen Bjelkerud driver han til daglig Det Nye Norske Storband.
Jørgen Bjelkerud (trombone):
– Blåserekka vår er blitt et definerende element for både musikken og liveshowet. Deres oppvekst i korps og flere år i samme blåserekke har gjort dem til en av de tighteste blåsrekkene i landet. Jørgen har stått sterkt i bandet som låtskriver og improvisatør og har markert seg som en av landets mest lovende trombonister.
Sem Petros (vokal):
– Sem Petros sin vanvittige stemmekontroll og soul-inspirerte utstråling er noe av det som gjør Three Souls til Three Souls. Han evner alltid å fange publikum i sin hule hånd og krever en en tilstedeværelse du ikke har noe annet valg enn å være en del av. Sem skriver også mye, er bandets daglige leder og holder kontroll på en haug med ting bandet ikke hadde klart seg uten
Sondre Moshagen (keys):
– Sondre er et relativt nytt medlem i bandet. Han ble med i fjor høst og har fylt en harmonisk rolle i bandets sound på en formidabel måte. Hans nydelige synthmelodier og groovy komping har vært noe vi som band har lengtet lenge etter og er fort blitt en definerende del av bandets uttrykk siden han ble med.
Dere har også hatt med noen dyktige gjester. Fortell litt om dem og deres bidrag.
Audun Haave Reknes, Keys:
– Bandet hadde ikke keyboardist da plata ble gjort, og Konstantin fikk med Audun som session-musiker til å gjøre plata. De to satt oppe på OLYP og jobbet tett sammen i månedsvis for å få alt av keys ferdig, og denne plata hadde ikke lått det samme uten Audun.
Larissa Tereščenko, 2. Fiolin:
– Larissa er en serbisk fiolinist som holder på med alle tenkelige typer fiolinspill. Hun og Konstantin spiller fiolinstemmene på “Next Time”.
Jenny Ayunda og Alice Lewin, Kor:
– Alice Lewin er først og fremst en utrolig flink sanger og en dyktig musiker, men også en av bandets største støttespillere og en god venn av hele bandet. Alice er alltid den første personen vi ringer når vi trenger korister på konserter, men også på innspillinger. Alice er dessuten en organisatorisk mesterhjerne og en fantastisk ressurs å ha under innspillinger, noe hun viste under innspillingen av albumet. Alice og Jenny Oloka har sunget i korerekker sammen i årevis, og Jenny gjorde en fantastisk jobb i studio.
Thomas Antonio Debelian, perkusjon:
– Thomas Antonio Debelian er utdannet fra Berklee College of Music i Boston, og en god venn av bandet. Han ble spurt av Hans K. Nordin (prod.) om han kunne legge noen perkstemmer på albumet, og er å høre på flere låter på albumet.
Torstein Nystrøm, 2. trompet:
– Torstein Nystrøm var lenge en del av blåserekka i Three Souls og veldig viktig for utviklingen av sounden til bandet. Han var hovedlåtskriver bak hiten vår “Cigarette” og er fortsatt en god venn av bandet. Vi trengte en ekstra blåser på noen av låtene til albumet og syntes det var veldig hyggelig å kunne ha ham med i studio igjen.
Dere er et veldig aktivt liveband og har spilt mye både events og vanlige spillejobber. Hvor viktig har konserter og livespilling vært for utviklingen av soundet deres?
– Live-settingen er virkelig der vi skinner sterkest og sounden vår har følgelig blitt et resultat av hva vi gjør musikalsk på scenen.
Fortell litt om bakgrunnen for albumtittelen Mr. Temptation og hva dere ville artikulere med den.
– Mr. Temptation er en personifisering av den stemmen i hodet som får deg til å falle for fristelser på både godt og vondt. Det er en følelse alle kjenner på, men som sjeldent blir anerkjent som en viktig del av hvordan vi forholder oss til verden rundt. Vi ville artikulere denne følelsen for å gi lytteren noe de kunne relatere seg til og bli mer bevisst på.
Hvor opptatt er dere av egenart og hva gjør dere for å skape noe originalt og annerledes?
– Vi er veldig opptatt av egenart, men vi jobber aldri “primært” med at det skal bli originalt. Vi fokuserer på å bruke det som er mest særegent og unikt for hvert bandmedlem og for vårt unike samspill som grunnlag. Vi har erfart at hvis vi lar prosessen gå sin gang og jobber mot noe vi syns er kult, blir resultatet alltid interessant og uventet.
Mr. Temptation er produsert av Hans Kristian Nordin og Three Souls. Fortell litt om det samarbeidet og innspillingene.
– Hans Kristian Nordin er en ung produsent flere av oss har kjent siden ungdomsskolen. Han er en utrolig inspirerende fyr å jobbe med, og har en helt egen evne til å skjønne hva vi vil få til med låtene våre. I et så stort band med så mye forskjellig innhold krever det en produsent med tunga rett i munnen for å klare å vise frem innholdet på en så god måte. Hans Kristian kom inn litt senere i prosessen, for vi begynte faktisk å ta opp albumet selv i kjelleren til Olve. Hans Kristian ble vist opptakene fra den uka i en uformell setting og likte det han hørte, så han tilbød seg å bidra med produsentjobb og miks. siden har vi gjort en god del opptak hos ham, et par i Kapsel studio og Konstantin har tatt opp en del. Hans Kristians jobb med å holde styr på hele dette prosjektet har vært helt avgjørende for at vi kom i mål.
Erlend Wiggen Bliksrud har laget det fascinerende platecoveret. Fortell litt om ham og illustrasjonen dere har valgt som følge til musikken.
– Erlend er en god venn av bandet og tilfeldigvis en utrolig dyktig ung kunstner. Hans estetikk er et resultat av mange av de samme faktorene som har formet oss og hans kunst passer derfor veldig godt til vårt uttrykk. Illustrasjonen han laget var et kunstverk bestilt av oss og veiledet av Mikkel. Vi ville få frem abstraktheten til skikkelsen “Mr. Temptation” og Erlend sin tolkning av hvordan denne skikkelsen kan se ut ble den perfekte estetikken for albumcoveret.
Fortell litt om forholdet til plateselskapet deres og om deres betydning for norsk musikk.
Grappa Musikkforlag:
– Vi signerte med Grappa Musikkforlag tidlig i år i forbindelse med utgivelsen av dette albumet. Det vi møtte der var et team som virkelig uttrykte begeistring og engasjement for oss som prosjekt og de har vært viktige støttespillere gjennom prosessen det er å gi ut et album. Vi jobber kontinuerlig og tett sammen for å åpne muligheter for oss som band og de gir oss frihet til å kunne fokusere på musikken og vårt forhold til fansen vår.
Grappa er jo både det eldste og største uavhengige plateselskapet i Norge og har vært viktig for utviklingen og formidlingen av norsk musikk de siste 30 årene. Det å stå i rekkene bak så mange dyktige musikere som har fått sin start hos dem er veldig oppløftende og gir stor inspirasjon.
Tre låter som har inspirert bandet.
Playa playa – «D’angelo»: Spesielt blåserekka på denne låta og voodoo-albumet er inspirasjonskilder vi digger
Chameleon – «La Roseé Si Fueilles Songes»:
– For en groove. Alle i kompet var helt frelst av denne låta i den perioden
Anderson .Paak: «Winner’s Circle»:
– Mye av inspirasjonen til arrangementene på albumet har vært veldig inspirert av A-siden på denne plata, og vi digger spesielt måten denne låta klarer å gjøre så mange vendinger uten å høres malplassert ut.
Vær den første til å kommentere