TNT var «back on track» på Trondheim Rocks

Så var de endelig tilbake, gutta i TNT. De har fått en renessanse det siste halve året etter at den amerikanske vokalisten, Tony Harnell, har tatt plass foran mikrofonen igjen. Han er viktig for gruppen både på vokal og på låtskriversida.

TNT er nå på plakaten på flere store festivaler denne våren og sommeren. Det neste nå er vel Tons of Rock i Oslo den 23. juni. Kvelden etterpå er de på Steinkjerfestivalen. Årsaken til dette er at TNT-navnet klinger bedre med Tony på vokal. Han identifiseres også med storhetstida til TNT på 1980-tallet.

Det var trangt om saligheta på Trondheim Rocks søndag kveld, og det gjaldt på absolutt alle måter. Dette var også situasjonen for artistene. TNT spilte ti minutter etter Def Leppard og et kvarter før Mötley Crüe. Det ble litt «trangt» i midten der. Like fullt hadde gruppen veldig mange tilhørere. De fleste på arenaen hørte dem.

Repertoaret

De første låtene var “As far as the eye can see”, “She needs me” og “Tonight I’m falling”. Dette er ikke for meg veldig kjente låter. Det var vel heller ikke så voldsom publikumsrespons i den første delen av konserten. Det bedret seg på den temmelig kjente og gode sangen «Downhill Racer». Dette er en stor låt! Når jeg trekker en prikk på terningen, så skyldes det blant annet at jeg mener gruppen burde startet med en sang som var godt kjent blant de fleste. Jeg tenker for eksempel på «Everyone’s a Star» som jeg savnet i settet, og som jeg tror ville satt stemningen helt fra begynnelsen.

Pyro og nordlys

På den neste låten «Invisible Noise» fikk vi litt pyro som publikum satte pris på. Etter der kom den første rolige sangen, «Northern Lights». Her var det også en spektakulær video bak på scenen som illustrerte det nevnte nordlyset. Tony Harnell kommenterte dette som noe spennende for ham da han kom til Norge på midten av 1980-tallet. På denne låten fikk vi keyboard og et litt svevende lydbilde. Ronni Tekrø kom også med en gitarsolo med bruk av slide her, før han gikk mer over i det akrobatiske solosporet.

Gruppen avsluttet med tre av sine meste kjente låter, «Intuition», «10 000 lovers» og «Seven Seas». Da var stemningen høy, hendene var i været og allsangen på plass blant publikum – «We are rulers of the ocean, Kings of seven seas».  Tony Harnell inspirerte underveis her med utsagn av typen «Come on vikings» osv..

 Gjensynsglede med gamle storheter

Jo da, vikingene var rimelig fornøyde. Dette var i hovedsak en nostalgisk festival, og må vurderes litt deretter. Her var det hardrock-gutter (og jenter) som ville høre sine idoler fra 1980- og 90-tallet. Heltene var nå blitt rundt 60 år, men det hjelper ikke. Det var de gamle hitsene folk ville høre. Dette gjaldt også for gruppen TNT. Noe var likevel kanskje litt nytt i forhold til 1980-tallet. Keyboardet var et viktigere instrument nå enn på den tiden, så langt jeg kan huske. Trondheim er en nostalgisk by rent musikalsk sett, og det har den vært i mange tiår. De gode, gamle blir vel mottatt her av folk som har levd en stund. Det yngre sjiktet og spesielt interesserte tar likevel godt imot nye artister og stilarter.

Tony Harnell

Jeg må si litt om vokalist Tony Harnell. Han er en som er anerkjent for å gå veldig høyt, og han er utvilsomt en god sanger. Det skal noe til å synge det han gjør. Likevel blir han enkelte ganger for meg noe for skrikende i vokalen. Personlig hadde jeg sett at han dempet dette litt. Ellers er han viktig som bidragsyter med låtskriving og som tekstforfatter. Tony har vært inn og ut av gruppen. Det har nok også vært litt personlige ting for ham, og jeg forsto ham mye bedre etter en «story telling-kveld». For eksempel var mora hans veldig ung da hun fikk ham, og det ble etter hvert skilsmisse fra barnefaren og så partner etter partner. Tony sa selv at han hadde hele åtte stefedre, og at han søkte en tilflukt i musikken under denne perioden i oppveksten.

Ronni Le Tekrø

Dette er selve Mr. TNT. Det går på både hans høye kvalitet som gitarist, men også hans egenskaper som låtskriver, og at han har vært med absolutt hele tiden. Uten Ronni, ikke noe TNT, er min mening. Han er også en litt spesiell gitarist, og især gjelder det den litt akrobatiske delen av spillet hans. For meg er han likevel kanskje best som den som driver låtene i TNT med et solid komp og «fills» osv. Kanskje kunne Ronni Tekrø utnyttet sin store musikalitet litt mer med lengre toner og iørefallende kombinasjoner av disse. Personlig tror jeg dette ville løftet spillet hans enda litt opp.

Renessanse

TNT har vært en litt internasjonal gruppe. De hadde både suksess i Japan, ble vel litt kjente i USA, og de har et publikum også i Spania. Jeg ser også at de har spilt inn noe live i Italia. Ok, det er jo å håpe at de kan få tilbake noe av dette internasjonale publikummet. Det vil ikke være bare lett, men gruppen er nå inne i et spor som kan gi flyt og utvikling. Det fordrer i første omgang et album som fansen liker.

TNT består på scenen i dag av:

• Ronni Le Tekrø – gitar
• Tony Harnell – vokal
• Morten «Diesel» Dahl – slagverk
• Sid Ringsby – bass
• Roger Gilton – keyboard
• To kvinnelige korister