Det vil si det var ikke gruppen som hadde 40-årsjubileum. Det var jubileum for gruppens andre album, Knights Of The New Thunder. Dette var TNT sitt første engelskspråklige og internasjonale album. Det var også den første Lp-en som den amerikanske vokalisten, Tony Harnell, sang på. Albumet ble spilt inn i 1984.
Vurdering
TNT på Tapperiet 5 av 6
Den samme Tony Harnell het til opplysning Tony Hansen på denne plata. De skulle fornorske navnet hans, hva nå enn det var godt for. De skulle jo slå igjennom internasjonalt.
Tony Harnell ble kjent med gruppen TNT gjennom at et par managere mente han burde høre på en kassett som de hadde fått fra Norge. Gruppen hadde da spilt inn det meste av albumet instrumentalt, men de manglet en vokalist. Den første vokalisten, Dag Ingebrigtsen, var vel nærmest blitt avskjediget i forkant av dette albumet.
Tony Harnell til Norge
Ok, Tony Harnell fikk høre kassetten, og han ble umiddelbart frelst i forhold til den gitarlyden og sounden som var på plata. Han bestemte seg for å forlate New York og reise til Trondheim. Han hadde bare to uker på å bestemme seg. Han visste lite om hva som ventet ham i Norge, men det gikk bra. Han ble den nye vokalisten i TNT, og han sang alle låtene på den nye plata. I tillegg måtte Tony Harnell ta frem penna og endre litt på noe av lyrikken på sangene. Han er inne på flere låter. Det samme er faktisk Dag Ingebrigtsen. Han bidro på låtskriversida på fem av sangene på skiva.
[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/4K6Plu9ULp06G9ieYTaeZy?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]
Jubileum for plata
Det var altså dette som skulle feires nå med en miniturné på tre konserter i Norge. I alle fall er det det i første omgang. Det har «rent utrolig mye vann i havet» siden den gang, men her er det låter som står som bautaer i gruppens historie den dag i dag.
Jeg hørte gjennom albumet igjen før jeg dro på denne konserten. Det som slo meg, var hvor bra denne plata var, og hvor godt den har tålt tidens tann.
Det er kommet litt kritikk mot TNT for at låtene på dette jubileumsalbumet har kommet alt for sent i konserten. Det skal jeg ikke si meg uenig i. Jeg har kanskje en litt annen holdning enn enkelte andre anmeldere. Jeg ser dette repertoaret mer som en helhet. Likevel er det jo helt klart at når det skal jubileres med dette, så må det spilles sanger derfra som kommer før ekstranumrene. På denne turnéen er det bare den korte instrumentalen «Klassisk romance» som ble spilt innen det ordinære settet. Ronnie Tekrø tok denne på elgitar sammen med noen lydeffekter fra keyboardisten. Dessverre pratet deler av publikum i hjel musikken hans. Det var ikke bra å høre på.
Sterke låter
Gruppen forlot plutselig scenen og sa sånn halvveis at det var slutt. Personlig skjønte jeg ikke helt hva som foregikk, men det var nå helt usannsynlig at det var over nå. Naturligvis kom de inn igjen. Dette var en litt pussig opplevelse.
Ok, nå fikk vi sterke låter fra albumet som «Break The Ice», «Without Your Love», «Knights Of The Thunder» og «Seven Seas.» I tillegg tok de sangen «Eddie» fra det første TNT-albumet.
Jeg tror ikke jeg har hørt gruppen TNT så bra som på denne fredagskvelden nede på EC Dahls-tomta.
Det ble satt et ettertrykkelig punktum for en minnerik kveld. Jeg tror ikke jeg har hørt gruppen TNT så bra som på denne fredagskvelden nede på EC Dahls-tomta. De åpnet med fire låter som ikke er så kjent for alle tilhørerne. Det gjorde at det kanskje ikke ble så høylytt stemning i begynnelsen. Det var stort sett de samme låtene som de spilte på Trondheim Rocks i juni måned i fjor. Det samme skjedde der. Personlig savnet jeg igjen «Everyone’s A Star.» Kanskje er den for krevende vokalt, jeg vet ikke.
Fra låtene «My Religion» og «Downhill Racer» tok stemningen seg opp. Den siste er blant mine absolutte favoritter. Nå kom den ene legendariske TNT-låten etter den andre. Til hver sang var det videografikk. Dette var spektakulært.
Suksessfull konsert
Det var flere ting som slo meg. Det ene var hvor tett og stødig gruppen låt. Det gjaldt alt fra rytmeseksjonen og ut til vokalen. Tony Harnell har virkelig beholdt formen som vokalist. Det er ikke like lett i hans alder. Ronnie Le Tekrø er fortsatt en glimrende gitarist. Han driver disse låtene fremover på en beundringsverdig måte. Ellers byr han på gitarsoloer, alt fra det akrobatiske til det mer iørefallende med lange toner eller bruk av «slide.»
Keyboardet er mer fremtredende nå enn hva det var i tidligere utgaver av gruppen. Jeg kan ikke huske at de brukte keyboard på scenen på 1980-tallet. Kordamer har også kommet inn med tida. Alt dette er naturligvis positivt. Jeg er fullt ut klar over at de siste tingene jeg skriver om, ikke er noe nytt for gruppen.
Var unge da de startet
I forbindelse med at jeg hørte gjennom en del plater før jeg dro på konserten, slo det meg også hvor unge de var på denne tida. Ronnie Le Tekrø tror jeg kom til Trondheim i 17/18-årsalderen. Han var 19 år da de ga ut det første TNT-albumet og 21 da Knights Of The New Thunder ble spilt inn. Likevel var han en både veldig dyktig, kreativ og solid gitarist. Videre utover laget Ronnie flere store riff, og dette kombinerte han med virkelig gode løsninger for komp på låtene. Vi må også være klar over at han har vært en utrolig god låtskriver for TNT. Det er ikke få iørefallende sanger som er kommet fra Tekrø og Harnell. De har noen på alle albumene.
Vann i havet
Det er jammen godt å se at disse musikerne har klart å finne tilbake til hverandre, og at de går såpass bra overens at de klarer å holde sammen. Det har virkelig vært et turbulent samvær opp gjennom årene. Det har vært både krangel, avskjedigelser, høyt konfliktnivå bak scenen, pengeproblemer, oppløsning av gruppen og dødsfall hos to gruppemedlemmer.
Det er jammen godt å se at disse musikerne har klart å finne tilbake til hverandre, og at de går såpass bra overens at de klarer å holde sammen.
Det ble etter hvert så store motsetninger mellom Tony Harnell og Morten «Diesel» Dahl at Diesel sluttet i gruppen og dro hjem fra USA. Han dannet så bandet Tindrum. På begynnelsen av 1990-tallet forlot de andre norske gruppemedlemmene også det amerikanske kontinentet. Problemet var at gruppen hadde en gjeld på 60 000 USD. Dette ble bokført på Tony Harnell fordi han var den eneste med nummer i det amerikanske skattevesenet. Han måtte litt senere slå seg selv personlig konkurs.
Tony Harnell har vært inn og ut av TNT fem ganger. Det har vært både alkohol og personlige forhold inne i dette. Litt turbulens har det nok også vært med andre i gruppen. Det har vært en del utskiftninger av medlemmer opp gjennom årenes løp. Nå i dag fremstår gutta som langt mer modne og reflekterte.
Det er nok viktig å være klar over at gruppen ble påført en del stress utenfra mens de for eksempel holdt på i USA. De tjente selv lite penger på en del av det de drev med, og jeg hørte på en nærradio i Trondheim at en manager hadde vært involvert i narkotikatrafikk. Tony Harnell hadde dessverre en turbulent barndom med blant annet åtte stefedre. Han søkte følelsesmessig tilflukt i musikken for å komme seg gjennom alt dette.
Internasjonal suksess
Denne gruppen har hatt en viss suksess utenlands. Albumet som kom etter denne jubileumsplata, Tell No Tales, ble en rimelig bra suksess i USA. De var inne på Top 100 Billboard. Enten var det albumet, eller så var det singelen «10 000 lovers» som fikk en plassering der. De hadde definitivt tilhengere i USA.
De gjorde det også godt i Japan, hadde et høyt platesalg, og de turnerte der også. I Europa har de nå et publikum i Spania, men det tok 20 år å opparbeide disse tilhørerne. Ellers har de nå spilt inn ei live-plate i Italia. Ok, jeg vet ikke så mye mer om denne suksessen, men vi har god bruk for norske «eksportartikler», så de må for all del gjøre mer lykke utenfor Norges grenser.
P.S: Konserten var nærmest helt utsolgt med 1700 tilhørere.
TNT på scenen:
Tony Harnell – vokal
Ronny Le Tekrø – gitar
Sid Ringsby – bass
Morten «Diesel» Dahl – slagverk
Roger Fitzwilliam – keyboard
Nina Brovoll – kor
Chelsea Michelle Wold – kor
Fotogalleri: Obelix Barbala
Vær den første til å kommentere