Tons of Rock 2022 – Godt og gjennomtenkt fra Hypocrisy

Hypocrisy overbeviste med en godt gjennomført og godt sammensatt konsert under Tons of Rock 2022.

Hypocrisy er et melodisk death metal-band formet av den talentfulle og tilsynelatende allstedsnærværende Peter Tägtgren. Etter en tur innom den amerikanske death metal-scenen reiste han tilbake til hjemlandet Sverige, og formet Hypocrisy i 1991. Han og bassist Mikael Hedlund har vært konstante medlemmer i bandet siden da.

Bandets ferskeste album, fjorårets Worship, er det første på åtte år. Slikt fortjener en markering, og Hypocrisy har – og har hatt – et tettpakket turnéprogram. Torsdag headlinet de på Vampire-scenen på Tons of Rock.

Dystopisk og industrielt

Konserten starter med tittellåta fra fjorårets album, og etter litt kalibrering av gitarvolumet låter det riktig så bra. Fra første stund blir man servert Hypocrisys karakteriske sound, som smaker av dystopisk sci-fi og industrielle undertoner. Tägtgren er en særs overbevisende vokalist, og veksler uanstrengt mellom stilarter (riktignok primært skriking og gutturale growls). Et annet høydepunkt i konsertens innledende numre er den særs headbanger-vennlige «Adjusting the Sun», hvis autoritære breaks virkelig slår lytterne i magan.

Headbanger-vennlig beskriver også neste låt ut. Etter en sympatisk «Tack så mycket! Kul att vara tillbaka i Norge!» introduserer Tägtgren «Eraser», til høylytt entusiasme fra de oppmøtte. Den lumske stemningen som etableres i introen forblir gjennom hele låta.

God dynamikk

Et positivt element å fremheve er settlistens kløktige sammensetning. Midtempo-orienterte numre etterfølges av høyintense riff-bombardement og vice versa. Det føles nærmest som intervalltrening, og sikrer en god dynamikk i konsertens gang.  Blant de mer intense numrene bør «Warpath» nevnes – her får settet til den relativt ferske trommisen Henrik Axelsson virkelig kjørt seg.

Mot slutten går bandet av scenen, men synth-introen fra «Fractured Millenium» indikerer at det neppe blir mer enn en kunstpause. Konsertens mest stadionvennlige åpningsriff blir etterfulgt av godt trøkk i piten. Etter endt (og vellykket!) gjennomføring repeterer bandet sitt noe plutselige forsvinningsnummer, før vi tas tilbake til 90-tallet med finalen «Roswell 47». En bunnsolid konsert fra Hypocrisy!