Tons of Rock 2022 – Maktdemonstrasjon fra Sepultura

Sepultura dominerte under årets Tons of Rock.

Sepultura er Brasils fremste eksportvare på metall-fronten, og ble formet i 1984 av brødrene Max og Igor Cavalera. Bandet har lang fartstid som innflytelsesrike aktører, og har med album som Beneath the Remains, Chaos A.D, og Roots på CV’en for lengst skrevet seg inn i historiebøkene.

Cavelera-brødrene har vært ute av bildet en stund (Max i 1996, Igor i 2006), men det har ikke forhindret bandet – med Derrick Green som frontmann – i å fortsette å lage (noe undervurderte?) album.

Energisk publikum

Settet starter med thrasheren «Arise», og det blir tidlig åpenbart at vi har med et responsivt publikum å gjøre. Påfølgende «Territory» mottas med bifallende brøl, det «Bulls On Parade»-aktige riffet får dansingen i gang, og Green virker særs fornøyd med allsang-evnene til de oppmøtte. Den sympatiske frontmannen klapper og hyller publikummet etter låten, noe han vil gjøre gjennom hele konserten. Ved «Means to an End» er crowdsurfingen offisielt i gang, og de brasilianske flaggene viftes engasjert i folkehavet. Å si at «folk koser seg» er mildt sagt en underdrivelse.

«Means to an End» representerer en av flere låter av nyere dato som fremføres. En fordel brasilianerne har er at det nye materialet er – som tidligere antydet – bunnsolid og umiskjennelig Sepultura. Responsen er deretter, og under «Capital Enslavement» humrer jeg litt av det småstressa blikket til sikkerhetsvakten ved gjerdet – det blir en del surfende kropper som velvillig fraktes over. «Agony of Defeat» er en annerledes og spennende kreasjon som skiller seg ut med innslag av clean vokal og grandiose Devin Townsend-vibber.

Eksplosive klassikere

Klassikerne får dog mest tid i rampelyset, og perler som «Cut-Throat», den alltid tidsriktige «Propaganda», og «Slave New World» leveres med stil fra et heltent band. Greens vokal passer låtmaterialet som hånd i hanske, og musikantene rundt ham vet å absorbere energien fra det gærne publikummet.

Det hele kulminerer med «Ratamahatta» og dens (noe diffuse?) overgang til «Roots Bloody Roots». Mottakelsen på den eksplosive klassikeren er enorm, og man føler seg lettet over å være på en gresslette fremfor et skrøpelig gulv. Sepultura kan forlate Tons of Rock særs godt fornøyde med både innsats og mottakelse, En særdeles sterk konsert!

Fotogalleri: Sadan Ekdemir