Torgeir Waldemar – Mercy: Perfekt høstmusikk

Det forrige albumet til Torgeir Waldemar bærer tittelen Love. Etterfølgeren har han kalt Mercy, et album som er ment som et tematisk motstykke til Love. Yin og yang og motsetninger som spiller opp mot hverandre er, som vi vet, livet fullt av, og disse motsetningene henger merkelig nok ofte sammen.

Og  apropos motsetninger: Der Love var et album med storslagne arrangementer og produksjon, har Mercy et mye mer stillfarent lydbilde. Torgeir Waldemar og fiolinist, vokalist og låtskriver Michael Barrett Donovan var de eneste musikerne i rommet. Albumet er spilt inn på en tospors bandspiller og uten noen form for behandling etterpå.

Et minimalistisk og no-nonsense innstilling kan noen ganger være det beste. Hypotesen om at en låt som ikke funker på en kassegitar ikke vil funke med diverse lydpålegg har noe for seg, og her har Waldemar virkelig satt seg fore å teste det ut.

Og Torgeir Waldemar er en singer-songwriter av virkelig godt kaliber, låtene på Mercy holder høyt nivå og trer klart og tydelig fram, uten staffasje. Gjennom fingerspill på gitar, banjo- og felespill og en særpreget og ru stemme kler Waldemar og Barrett Donovan på tekstene på en særs effektfull måte.

Hav-metaforer

I låten «Bigger Wave» reflekter Torgeir Waldemar over synd og syndsforlatelse, hvordan man kan «vaske» syndene sine bort i havet. Også i låten «Cracking Lacquer» dukker det opp hav-metaforer: «Will you choose to be the river to the sea/There’s good and bad in you and me.»

I «Dover» er det fint banjospill som ligger under gitaren og stemmen. Her også befinner hovedpersonen seg ved havet, nærmere bestemt i Calais, ved kanalen. «So please please please rememeber me/please please please try to forget me/Cause where I’m going I will be free.» Er det gamle synder som ligger bak denne dystre tekstlinjen? Jeg overlater til lytterne å tolke det.

Felespilllet til Michael Barrett Donovan er fantastisk fint krydder til låtene. Vi hører det spesielt i en låt som «Remedy Pt II,» men også i låter som «Traces of Lust» og «Vibration of Strings.»

Ekko av bluegrass og americana strømmer gjennom noen av låtene. Neil Young og Bob Dylan dukker også opp i tankene, og det er i det hele tatt et veldig fint høstalbum Torgeir Waldemar, medmusikant Barrett Donovan og mangeårig musikalsk samarbeidspartner og produsent Anders Møller har gitt oss.