Toy Dolls er Hortens konger og narrer for en kveld

Britiske Toy Dolls er tilbake i Horten med punk og tøys.

Det spilles mye rart i intro, blant annet Lionel Ritchie sin “Hello”, før bandet drar igang i et helt annet tempo enn Lionel Ritchie. Bandet får liv i publikum allerede på låt to. De danser med gitar og leker med stemmene sine.

Toy Dolls er fargerike både i musikk, fremtoning og i utseende. Vokalist og frontfigur Olga skifter fra rød dressjakke til blå, åpen jerseyskjorte. Det blir ekstra fargerikt med grønt hår og gul gitar.
Det går hurtig i teksten, nesten på linje med rapping. Olga har likevel en så klar tale at det er lett å høre hva han synger.

Rask og ganske fjasete punk

Toy Dolls spiller raskt hele tida og ofte kortere låter. Bandmedlemmene er meget godt samspilte. Ikke så rart siden de har vært aktive i 45 år. Det er punkete, men med en dæsj kabaret. De er veldig britiske i stilen. Det er uhøytidelig og fjasete både på scenen og i tekstene

Toy Dolls fjaser med en svær, oppblåsbar sprudlevin. Deretter en enda større flaske, som de spruter konfetti fra. De har punket opp barnesangen “Nellie the Elephant”, deres mest kjente låt og den beste versjonen av låta. Det er mer liv på Bueskytterbanen i Horten enn det pleier, selv under Kanalrock. Bandet er populære blant publikum. Folk synger med på låta “Alec’s Gone”, og det er skikkelig god stemning.

 Et underholdende og godt band

De spiller en intro som ligner på Gartnerlosjens “Kåbbåi”, og det setter i hvert fall ingen demper på mitt humør. En lang trommesolo gjør at frontfigur, vokalist og gitarist Olga får en etterlengtet pause. Det er forståelig, for tempoet deres er ganske heseblesende. Olga kommer tilbake med trippelgitar. “Dig That Groove Baby” er en rask og fengende låt som får med seg publikum. Selv om flere av mine favorittlåter med bandet uteble, koste jeg meg fra start til slutt og gleder meg til neste gang jeg ser de live.

Fotogalleri: Tommy Lund-Pettersen.