Vurdering
Fontaines D.C. på Øya – 4/6
Fontaines D.C. var en snakkis for noen år siden. Konserten på Øya gir ingen god forklaring på hvorfor.
Bandet drar liv i publikum og får henda i været allerede før de har spilt en tone. De spiller ganske streit rock’n’roll med en nasal stemme. Det minner faktisk litt om Oasis, men det er mer futt i disse. Spesielt i bassen er det trøkk. Det dras på noe voldsomt mot slutten av første låt. De veksler mellom det mer beatdrevne, som «Sha Sha Sha» og sløye, dronete låter.
Jeg hører inspirasjon fra flere britiske band. Sløye låter i retning The Charlatans, kanskje litt fra den stakkato snakkevokalen til The Fall, men mest høres vokalen ut som Oasis. Det er mer fuzz og trøkk i Fontaines D.C. enn Gallagher-brødrene. Innimellom er det dronete og svevende, med et innslag av shoegaze.
Trivelig, men forglemmelig
Musikken deres er melodiøs uten at noen av melodiene fester seg. Jeg biter meg merke i det utartede dialekten. Det er tidvis vanskelig å høre teksten, fordi det er en grøtete lyd, selv om jeg står ved siden av lydburet. Det virker som at lydmannen har glemte noen av de lysere frekvensene, og da er det umulig å få med seg teksten. Fontaines D.C. låner mye fra indie, britpop og punk, men jeg ser ikke den helt store egenarten. En trivelig konsert, som jeg kommer til å glemme fort.
Alle foto: Sadan Ekdemir
Bra anmeldelser fra Øya- men dere burde hatt med Florence- fy fader for et scenedyr🤩🤩🤩🤩!!!!!!