Trondheim Calling 2025 på Byscenen torsdag kveld

RABO på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde
Trondheim Calling 2025 er i gang. Tre dager, ni scener og nitti konserter. Vi i disharmoni overvar konsertene på Byscenen torsdag kveld. Det var først og fremst kvinnelige artister som opptrådte, men vi fikk nå med oss en gutteduo fra Oslo. Trondheim Calling profilerer unge og ukjente artister.
RABO. Foto: Frank Valde
RABO

Hun har for det meste vært opptatt med låtskriving for andre artister.

Live Rabo Lund-Roland, aka RABO, er en artist og låtskriver fra Oslo. Konserten på Trondheim Calling var faktisk den første for hennes del. Hun har for det meste vært opptatt med låtskriving for andre artister. Dette omfatter også en av Asias og Sør-Koreas største artister innen K-popsjangeren, Aespa. Ellers har hun vært i USA og samarbeidet om låtskriving.

Før der igjen jobbet hun med vindsurfing. Hun reiste rundt i verden og var der det var gode vindstrømmer. Heldigvis for oss ble hun mer opptatt av musikken. Hun tok utdanning i låtskriving ved Westerdals. På en låtskrivercamp traff hun produsenten Kristian Fanavoll Tvedt. Sammen med Magnus Skylstad (Aurora) dannet de et låtskriverteam, Supersonic Songs.

RABO på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde

Jeg har på følelsen av at denne artisten vil komme til å gjøre seg bemerket i tida fremover.

Foreløpig har det bare blitt én singel fra RABO, «Talk To Me.» Dette er en ganske drivende poplåt med markante trommer og pågående gitarer. Teksten skal visstnok handle om det å være nysingel og ikke ta ting så altfor seriøst. Utover i 2025 vil det komme flere plater, for damen bedyrer at hun har mange låter på lager.

Noen av disse låtene presenterte hun på Trondheim Calling i går kveld. Hun opptrådte på hovedscenen med fullt band. Hun ga mye både vokalt og i opptredenen. Hun klarte likevel å hente seg inn etter litt strabasiøs rocking. Hun fikk frem en akustisk gitar og leverte en nydelig sang med et godt fingerspill på gitaren. Dette var sterkt av henne! Konserten på Byscenen var hennes første, men det blir definitivt ikke den siste. Jeg har på følelsen av at denne artisten vil komme til å gjøre seg bemerket i tida fremover.

Yndling på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde
Yndling

Sjangeren hennes betegnes som drømmepop.

Silje Espevik, aka Yndling, debuterte i 2021. Blant annet var hun på by:Larms egen Torggatafest. Hun har derfor allerede en viss erfaring. Sjangeren hennes betegnes som drømmepop. Hun har tegnet kontrakter med noen utenlandske plateselskaper. Ett av disse ble amerikanske Spirit Goth, og på dette selskapet ga hun ut sin første fullengder nå i august, Mood Booster. Før albumet kom, ga hun ut noen få singler og en EP i 2022. Yndling har også gitt en konsert i New York. I tillegg er det blitt en rekke andre konserter og radiospillinger.

Silje Espevik, aka Yndling, på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo

Damen er fancy, musikken er cool, og jeg hadde helt klart en god følelse mens jeg hørte henne.

Med hensyn til konserten i går kveld på hovedscenen, så var det mye som var bra, og noe som var litt mer uklart. Damen er fancy, musikken er cool, og jeg hadde helt klart en god følelse mens jeg hørte henne. Nå var kanskje disse sangene litt like, og det var også vanskelig å høre vokalen godt i forhold til kompet.

Ok, men ute i baren kom jeg i snakk med to yngre jenter som kjente denne musikkstilen bedre enn meg. De fremhevet at låtene i denne sjangeren er litt like, men at de som har god kjennskap til den, hører nyanser vi andre ikke nødvendigvis får med oss. Det er også ganske vanlig at vokalen ligger litt i bakhold av det instrumentale. Det er sikkert riktig det de sier, men for meg ble det litt vel lite tydelighet i vokalen. Dette gjaldt også da hun skulle presentere et par låter.

Hannah Furberg på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo
Hannah Furberg

Hannah Furberg er en ung sangerinne som ligger i sjangrene soul, jazz og pop. Hun er enda student på jazzlinja på NTNU i Trondheim. Hun har likevel gjennomført en norgesturné med gruppen sin, Tell Us. Hannah har også avholdt en konsert i baren på Dokkhuset i Trondheim. Der var det visstnok mer enn nok tilhørere.

Hannah Furberg på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo

I går opptrådte hun i Annekset, altså i bar-området på Byscenen. Hun viste stor spilleglede, og hun spredte entusiasme og humor ut i forsamlingen. En del av repertoaret hennes er funky og dansbart. Det var likevel en rolig sang som skapte den største applausen blant publikummet. Til et nydelig gitarspill fikk Hannah frem en vokal vi ikke helt hadde hørt på de mer uptempo låtene. Det ble en så vakker fremføring at det fikk frem tårene hos enkelte.

Kitty Mack på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo
Kitty Mack

Hun er i pop-sjangeren, men hun er omtalt som en som blander nostalgiske elementer og en moderne produksjon.

Kitty Mack er fra Tromsø. Hun er i pop-sjangeren, men hun er omtalt som en som blander nostalgiske elementer og en moderne produksjon. I alle fall blir det god popmusikk ut av dette. Det hører en umiddelbart på platene hennes, og det beviste hun også på Trondheim Calling torsdag kveld. Egentlig vil jeg personlig si at hun også i tillegg til pop er innom R&B.

Vokalen til Kitty Mack er litt spesiell, muligens både litt barnlig og litt hes. Hun varierer med litt falsett osv. Det gjør den i alle fall ganske lett gjenkjennbar. Jeg mener den kan minne litt om den engelske artisten Duffy. På konserten i går hadde hun med seg to musikere. En gitarist og en trommeslager. Resten var forhåndsprogrammert. Dette er blitt et økonomisk spørsmål for unge artister.

Kitty spilte sanger som hun har gitt ut, og så ble det noen nye. Jeg finner dem ikke uten videre på Tidal. Jeg bet meg merke i noen av de rolige låtene hennes, som «Don’t mind me». Her kom vokalen frem på en noe annen måte. Det kunne være noen luftige effekter også på disse. Musikerne bidro i høyeste grad.

Kitty Mack på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo

Styrken Til Kitty Mack mener jeg ligger i låtmaterialet, vokalen, damens coole attitude og hennes moves ved mikrofonstativet.

I 2023 studerte Kitty Mack ved Stargates LIMPI Music på Lillehammer. Det fulle navnet på denne skolen er Lillehammer Institute of Music Production and Industries. I løpet av denne studietida ble det faktisk et opphold i Los Angeles. Hun var blant fem utvalgte til å få reise over til Los Angeles. Der fikk hun treffe produsenter og låtskrivere knyttet til Stargates musikkskole i LA, LAAMP og flere andre. Det ble faktisk også litt spilling i LA. Dette var sammen med andre artister hvor de ga noen kvelder til publikummet der borte.

Styrken Til Kitty Mack mener jeg ligger i låtmaterialet, vokalen, damens coole attitude og hennes moves ved mikrofonstativet.

2AM-DM på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde
2AM-DM

Denne duoen er imidlertid i stand til å gjøre en lavmælt akustisk versjon av enkelte av låtene sine.

Dette er en duo fra Oslo med bakgrunn i ulike musikkstudier. Navnene er Aksel Krystad og Robin Howard. Disse to guttene har allerede skaffet seg en god platekontrakt med Sony, og de skal visstnok også ha management og booking på plass. De er i pop-sjangeren, og for så vidt også i en litt pompøs variant av sjangeren. De blir omtalt som å ligge i en ny-nostalgisk pop. De har inspirasjonskilder fra 2000-tallets bandpop, og Coldplay og Keane nevnes i dette åndedraget. Episk poprock er også en betegnelse jeg leser. Denne duoen er imidlertid i stand til å gjøre en lavmælt akustisk versjon av enkelte av låtene sine.

2AM-DM på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde

Ut fra de omtalene jeg leser, så har 2 AM-DM fått en del radiospilling også i utlandet. Det skal visstnok ha vært i 15 land, deriblant USA og Storbritannia. Foreløpig har de bare gitt ut to singler.

Deres musikalske styrke er etter min mening låtene, produksjonen og sangstemmene. Dette er lyse tenorer som går høyt. Det er mer et spørsmål om en liker den type mannlig vokal. Ellers vil jeg berømme gutta for at de stilte med et fullt band. Det hjelper på variasjonen og personligheten i lydbildet.

Drea på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo
Drea

Personlig synes jeg også denne artisten nådde publikummet sitt best på de rolige låtene. Der var vokalen enda mer behagelig og klar.

Hun er beskrevet som en artist med gitarbasert indierock. Det var flere gitarer i gruppa, så det er nå helt greit. Hun blir sammenlignet med Joni Mitchell, men det synes jeg kanskje er å gå litt langt. Noe melankolsk er hun også. Personlig synes jeg også denne artisten nådde publikummet sitt best på de rolige låtene. Der var vokalen enda mer behagelig og klar. Hun sang flere slike mot slutten. Den første singelen hennes «Let go» fra 2024 var én av disse. Drea fikk også god respons fra publikum. Igjen vil jeg si at mennesker bak instrumentene gir en bedre følelse for meg. Hun hadde ei hel gruppe. Dette er imidlertid et økonomisk spørsmål for en del artister.

Drea på Trondheim Calling 2025. Foto: Ivar Rømo

Men jeg stiller ett spørsmål. Hvorfor kalle seg Drea som artist? Det er flere andre utenlandske artister som titulerer seg som det. Dette skaper støy rundt navnet. Jeg fikk ikke opp «min» Drea da jeg søkte på Tidal. Jeg måtte sette en låttittel bak navnet for å komme på rett spor.

Randi Oline på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde
Randi Oline

Dessverre begynte denne konserten for sent for meg. Kl 23.30 på en vanlig hverdag og uten muligheter til å rekke de offentlige kommunikasjonene hjem når det er slutt, det blir for vanskelig.

Randi Oline på Trondheim Calling 2025. Foto: Frank Valde

Artisten blir beskrevet som å ha tatt Norge med storm, og hun er blant de 50 mest listede på Spotify. Hun har flere millioner strømminger på enkelte av låtene sine. Hun er beskrevet som en artist med en utrolig formidlingsevne.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*