Trondheim Calling 2025 i Frimurerlogen fredag kveld

Denne fredagskvelden var det tre veldig ulike artister som opptrådte mens vi var til stede. Det var den svensk-samiske Katarina Barruk, den unge country-artisten Tobias Sten oghip hop/r&b/soul-gruppen GiddyGang. Alle tre hadde en nærmest fullsatt sal. Det var også her spilleglede og entusiasme overfor det fremmøtte publikumet.

I en tidligere versjon av denne teksten stod det at umesamisk er et sørsamisk språk, og at låten «Vuöbmie» ble spilt denne kvelden. Det er feil, og det har vi nå rettet opp i.

Katarina Barruk

Dette er en svensk-samisk artist som er blant de aller mest kjente i Sápmi-området. Hun turnerer også i Europa, og her presenterer hun sin særegne musikk bestående av samisk musikk, joik, pop og rock. Katarina synger på umesamisk, og dette er et språk som er utryddingstruet. Hun spilte for et nærmest fullsatt Frimurerlogen i går kveld. Det ble en sterk emosjonell opplevelse for oss tilhørere.

Dette er ikke første gang Katarina Barruk gjester Trondheim. Jeg hørte henne for åtte år siden. Det var under det samiske 100-årsjubiléet. Da ga hun skolekonserter sammen med Marja Mårtensson med støtte fra Den kulturelle skolesekken. I tillegg opptrådte de to på Dokkhuset. På det tidspunktet var hun helt i begynnelsen av 20-årene. Hun var allerede da en kjent samisk artist. I dag er hun faktisk bosatt i Oslo.

Språket betyr veldig mye for Katarina Barruk. Hun synger på umesamisk, som står på UNESCO sin rødliste over truede språk. Hun deltar også på «språkbad» for samiske barn og unge, og har undervist i språket.

Avslutningslåten var en umesamisk joik, «Ubmejen jiännuo,» en joik med korte, støtende vokale toner. Bevegelsene var nærmest som en krigsdans å regne. Kanskje var dette en slags dans som illustrerte den kampen samene har ført? Etter hvert ble det en voldsom rytmikk i slagverket, i tillegg til Katarinas etter hvert kraftige og høye vokal. Volumet var på sitt høyeste i siste del av denne sangen.

Generelt vil jeg si at Katarina Barruk har sin særegne stil både i musikk, vokal og bevegelser. Angående det siste så vil jeg si hun har en del store bevegelser med kroppen. Noe av det er litt lignende en slags krigsdans eller fridans. Andre er myke håndbevegelser iført lange, elegante hansker. Her hadde hun også et slags kjede som hun laget lyd av. I tillegg har hun noen litt rytmiske rykninger i kroppen. Vokalt går det på en del lange toner, på joik eller at hun lager lyder med munnen. Dette er til tider ganske enormt å høre på. Hun virkelig bruker stemmen sin, noen ganger nesten til det ytterste. Det totale bildet blir hennes egen utgave av samisk pop.

Hun spilte også sangen «Dállie» som hun selv betegner som en av sine beste. Den handler om tilstedeværelse, men denne er truet av alt mulig annet som vi har rundt oss. Katarina Barruk har gitt ut to album og i alle fall fire singler.

Tobias Sten

Dette er en country-kjekkas på 21 år fra øya Stord på Vestlandet. Han har holdt på med countrymusikk siden han var 12 år. Han flyter nå på den økte interessen for countrymusikk generelt i verden, og det har gitt ham store strømmetall.

Like gledelig ut fra mitt synspunkt er det at han synger på sin egen dialekt, på stordamål. Det har jammen ikke vært overdrevent mye å finne der i «den norske låtkatalogen.» Jeg mener dette tilfører norsk populærmusikk noe.

Selv om jeg presenterer Tobias Sten som ung og kjekk, så er han langt ifra noen overfladisk artist. Familiens skilsmisse mens han ennå var barn, har preget ham, og dette har også gitt grobunn til noen av hans tekster i låtene. Sangen «Heim te ståvo» var en slik en. Ut fra det jeg leser i den lokale pressen, så er dette selvopplevde mer fremtredende når han opptrer alene med gitar i mindre lokaler.

Tobias Sten er vel en country-artist. Han er nå likevel langt inne i rocken, så det blir definitivt countryrock når han opptrer med fullt band. Her er det både steel-gitar, elgitar og elpiano i besetningen. Gruppen fungerte godt sammen med Tobias Sten. Koringene var også fine å høre på. Det ble en skikkelig bra countryrock-stund.

Litt morsomt var det også å se typen på scenen. Han er ung, har pågangsmot, elsker å spille, er en god vokalist og har en attityde som fenger publikum. Han sa også selv i går kveld at han kunne stått på denne scena til i morgen tidlig. Tobias Sten er også en «songwriter.» Han henter inspirasjon fra noen musikere i statene, særlig er det Zach Bryan.

Tobias Sten sa at han ikke hadde vært så bra på skolen. Ja, det kan nå skyldes flere forhold, men han fremsto definitivt ikke som noen ressurssvak person der oppe på scena. Du har ei fremtid, unge mann!

GiddyGang

Det fulle navnet på gruppen er vel GiddyGang & Vuyo. I presentasjonen av gruppen står det at de spiller både hip-hop, soul og jazz. Det er en fusion, altså en blanding av flere stilarter. Selv oppfatter jeg gruppen til å ligge i funk, soul og R&B. Her inne ligger det også noe jazz. Delen med hip-hop kommer klart bedre frem på platene enn hva den gjorde i Frimurerlogen. På platene hører jeg at den er viktig.

De er også forhåndsomtalt som et skikkelig bra live-band. Det er de nok også sikkert, men konsertsalen i Frimurerlogen ytet dem ikke full rettferdighet. Det er høyt under taket der, og det ble ganske mye romklang i rommet. Vokalen kom heller ikke så tydelig frem som den burde. Jeg tror lydfolkene slet, og de sa til meg at Logen egner seg først og fremst til akustiske instrumenter. Det var jo det tidligere tilholdsstedet for Trondheim Symfoniorkester.

GiddyGang spiller en rytmisk basert musikk. Rytmeseksjonen i slike grupper er veldig viktig. Disse pleier generelt å være dyktige musikere i denne sjangeren, og det var også disse. Ut over det rytmiske får vi som regel en del solopartier på enkeltinstrumenter. I går kveld var det kanskje særlig den unge, dyktige saksofonisten som viste seg frem. Jeg synes også han spilte noe forskjellige soloer. Også mannen på el-piano leverte solide soloprestasjoner. Vokalistene var sikkert gode; jeg hadde bare litt problemer med å høre dem.

Da gruppa avsluttet, var det virkelig liv og røre i tilhørerskaren foran scena. Dansen hadde kommet i gang. Gruppen fikk vill jubel før de gikk av!