Årets stipendkonsert ved Molde Jazzfestival leverer for alle penga. Som anmelder og menneske er jeg rørt.
Foto: Synnøve Berg Meisingset
Etter en høytidelig utdelingsseremoni av JazZtipendet for 2018/2019, som forøvrig gikk til Alf Hulbækmo, inntar en gjeng tilsynelatende alminnelige mennesker scenen. De plukker opp sine respektive instrumenter. Skuer utover salen for så å danne øyekontakt med hverandre. Allerede før gruppen begynner å spille merker jeg det pirrer i føttene og at det suger i magen. Publikum dirrer i det Anton Toorell hamrer løs på gitaren sin og konserten er i gang.
Det som bare sekunder siden virket som en alminnelige gjeng transformeres til noe større enn seg selv; en samlet enhet. Det er som om en knapp blir slått på i hjernen i det man faller ned i sitt eget sete og mister følelsen i bena. Eller kanskje er det heller en knapp som ble slått av, for i det bandet spiller lammes kroppen av overveldelsen som er Trondheim Jazzorkester & The MaXx.
Sjangerovertredende og utforskende
Lydbildet er preget av ekspresjonisme, uro og nysgjerrighet. Samtidig som The MaXx ønsker å utforske det musikalske virker det også som om de prøver å destruere og viske ut linjene som definerer moderne musikksjangre. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva slags musikk det er TJO og The MaXx presenterer. Noen vil utvilsomt kalle det jazz, noe jeg ikke er uenig i, men jeg tør å påstå det er litt vanskeligere enn som så.
Med den tunge gitaren og de solide trommen fra The MaXx’s egne Peter Kraft og Tomas Järmyr hører vi tydelige preg av rock.
På mange måter er det ikke ukjente musikalske territorier som blir utforsket, men fremførelsen og det helhetlige virker nytt, ferskt. Med den tunge gitaren og de solide trommen fra The MaXx’s egne Peter Kraft og Tomas Järmyr hører vi tydelige preg av rock. Med den fengende bassen til Mattis Kleppen, og den sterke kraften til blåserne i TJO i bakgrunnen får vi en imponerende solo fra Mette Rasmussen på saksofon. Konserten er i grunn en lang rekke ypperlig komponerte seanser og slående dyktig soloprestasjoner.
Gripende samtidsmusikk
Videre fortsetter TJO og The MaXx å imponere og vi blir slengt veggimellom av musikken. Stykket viser eksepsjonelt god bredde i både rytme, stil, intensitet og ikke minst den emosjonelle utførelsen. Mot midten av konserten tas det store energiske kaoset seg ned med en nydelig, nesten drømmende ballade. Med nylongitar og blokkfløyte, sendes det anspente og nesten euforiske publikummet på en romantisk, svevende reise. Stykke er ikke bare melodisk vakkert, men skaper også et naturlig pusterom i en ellers kraftfull konsert. Man merker svetten på ryggen i det kroppen tillater seg å synke ned i stolen igjen.
Gradvis tvinges man mer og mer ut på stolkanten og føttene rister i takt med trommene.
Den rolige seansen tar slutt og vi blir igjen revet med, denne gangen gjennom et svært fengende bassriff. Gradvis tvinges man mer og mer ut på stolkanten og føttene rister i takt med trommene. Vi er igjen revet med, trollbundet av mesterverket som fremføres bare få meter foran oss. Pulsen stiger og svetten på pannen pipler i det The MaXx & TJO leverer en hinsides avsluttning.
Bandet dundrer og gjennom Anja Lauvdal sitt keyboard får vi en solo med teknologi- og datamaskinlyder. Øynene spinner til det jeg ser for meg er sånn jordas ende høres ut. Men det er nok ikke slutten på jorda som vi kjenner den, kun konserten. Til stående applaus bukker musikerne, som sikkert er like preget av det som nettop forekom som vi i publikum.
En ypperlig prestasjon
I år igjen leverer JazZtipendet et fantastisk verk, og TJO & The MaXx illustrerer at de har fortjent hvert øre av sitt tildelte stipend.
I år igjen leverer JazZtipendet et fantastisk verk, og TJO & The MaXx illustrerer at de har fortjent hvert øre av sitt tildelte stipend. Stykke er en mesterlig prestasjon av samtidsmusikk, preget av sjangerovertredelser og ikke minst musikalsk dyktighet. Slik musikalsk spenstighet, og ikke minst generell nysgjerrighet for det ukjente, er virkelig noe en kan håpe å få se mer av innen norsk jazzmiljø fremover.
Trondheim Jazzorkester & The MaXx – Moldejazz 2018: 10/10
The MaXx:
Oscar Grönberg – keyboards
Petter Kraft – gitar og saksofon
Tomas Järmyr – trommer.
Trondheim Jazzorkester:
Mia Marlen Berg – vokal
Thomas Johansson – trompet
Petter Hängsel – trombone
Mette Rasmussen – saksofon
Kjetil Møster – saksofon
Anton Toorell – gitar
Anja Lauvdal – keyboards
Mattis Kleppen – bass
Tor Breivik – lyd
Vær den første til å kommentere