Trondheim Voices med Ståle Storløkken på Dokkhuset Trondheim

Det arrangeres en vrimmel av julekonserter i Trondheim i ukene før jul. Noen få av disse er utenom det vanlige. Den konserten vi overvar på Dokkhuset onsdag kveld, var definitivt en slik en. Her fikk vi det jazzpregete vokalensemblet Trondheim Voices sammen med den eksperimentelle keyboardisten Ståle Storløkken. De lagde et uvanlig lydunivers bestående av sang, tale, lyder, musikalsk akkompagnement og litt perkusjon.

Det at disse nå ga oss en julekonsert, er helt i tråd med hele grunnlaget for denne jazzvokalgruppen. De ble dannet på en julekonsert i år 2001. Dette er en unik gruppe sangere som alle har en høyere jazzfaglig utdanning. Gruppen telte ti vokalister på Dokkhuset, men de har tidligere vært enda flere.

Det har variert hvem som har vært med, hvem som har arrangert, og hvem som har hatt den kunstneriske ledelsen. Selve prosjektet de har jobbet med, har avgjort det. På denne julekonserten var det Tone Åse som hadde det øverste musikalske ansvaret. Hun er til opplysning professor i musikk ved NTNU. Arrangementene var også noen av de andre sangerne og Ståle Storløkken involverte i.

Konsertens egenart

Tittelen på kveldens julekonsert var Adventskonsert. Den besto av både tradisjonelle julesanger, salmer, folkeviser og litt mer moderne vokale innslag. Når jeg skriver ordet «tradisjonell» her, så er det omtrent bare tittelen på sangen og noe av hovedvokalen som kan gå under den betegnelsen. Trondheim Voices er så langt unna det tradisjonelle som du vel kan komme.

Selv om hovedvokalisten holder på kjernemelodien, så er det vokale og det instrumentale akkompagnementet alltid nytenkende og med en egenart. Dette akkompagnementet kan bestå av både sang, tale, hvisking, lyder etc. I tillegg ligger Ståle Storløkken i grenselandet mellom det akustiske og det elektroniske lydbildet. Det bildet jeg har av ham, er ganske betegnende i så måte, ei hånd på hvert av disse to. Ståle Storløkken har blant annet spilt sammen med Iver Kleive og Terje Rypdal.

Dette er ikke et kor i ordets vanlige betydning. De synger ikke i kjente harmonier. Det er ti enkeltsangere som på en måte bruker sine stemmer både sammen og mot hverandre. De lager en avansert lydcollage, og dette danner også enkelte ganger bakgrunnen til hovedvokalen. På låten «Obsidian Light» fikk jeg faktisk i de lavmælte partiene litt følelse av å høre musikken til Brian Eno på begynnelsen av 1980-tallet.

Tekstene

De annonserte i begynnelsen av konserten at de hadde tekster både fra fortid, nåtid og nærmest fremtid. Jeg tolket den lavmælte snakkingen og hviskingen som stemmer fra fortida. Fremtida ble kanskje symbolisert med tale og et mer atmosfærisk lydbilde. Her brukte de mye romklang for å få dette frem.  Hele rommet ble fylt med en voldsom og mektig lyd.

I nåtida fikk vi høre betraktninger om at det like greit kunne vært behov for en oppløsing av Internett. Vi kan vel tolke det som avlogging også. Det burde være mer elektriske impulser fra hånd til hånd i stedet, altså en nærmere menneskelig kontakt. De snakket også om mørketida og dette med at natta forsvinner og blir til morgen.

Ellers var det sitater fra en fredsprisvinner fra Belarus som sitter fengslet – «det som skyver oss fremover er håpet og en drøm.» I det hele tatt var det en del i opplesingene som omhandlet barnets rolle i krig. Det onde ulmer under oss hele tiden.

En viktig konsert?

Min personlige oppfatning er at dette var en viktig konsert. Med de utradisjonelle virkemidlene og de eksperimentelle vokale klangene fikk vi en kommentar til samtida som kan være nyttig. Det var på en måte enkelte ganger en kritisk musikalsk innvending til den tida vi lever i. Det trenger vi. Men i det hele tatt er det de nye versjonene av julesanger, salmer og folkeviser som fenger meg.

De lager noe nytt og utradisjonelt ut av dette, men det er samtidig en respekt for det originale. Det er oppfinnsomheten i det musikalske uttrykket og det høye nivået på vokalistene, som gir det sterkeste grunnlaget for terningkastet.

Ellers samarbeider dette koret med komponister som arbeider med nyskapende musikk. Dette er for eksempel Maja Ratkje, Jon Balke, Marilyn Mazur, Ståle Storløkken og Ann Cathrin Hertling. Trondheim Voices har også spilt sammen med Trondheimssolistene.

PS: Trondheim Voices fortsetter sin lille turné i dagene fremover. De skal i alle fall spille i Molde. De spiller også i utlandet, på en rekke festivaler.

Program: