I dagens luke har vår artistutfordring blitt besvart av Tusmørke, som i høst slapp en av tidenes beste norske barneplater, Bydyra på Karisma Records.
Foto: Terje Skår
Tusmørke er kjent for sin vandring ut i det fantastiske univers, med drømmende fløytespill og fantasifulle tekster. Plata er fylt med progmusikk og politisk budskap til barn, passer alle aldre også voksne. Omslaget er tegnet av Thore Hansen, som er kjent for blant annet Norges beste barnebok Ruffen, noe som gjør plata i seg selv verdt å ha.
Bydyra er laget i samarbeid med Aktivitetsskolen Nordstrand i Oslo, og følger dyrene; Ekornet, Grevlingen og Kråka fra skog og villmark til storby. Menneskene hugger ned treet de bor i, så de må flytte til byen. Det er ikke så lett å finne seg til rette i byen. Dyrene oppdager at de ikke er alene om å være husløse i menneskenes verden. Dyrene tilpasser seg og finner hjem i parker og bakgårder. Men menneskenes by som er plassert oppå naturen er ikke trygg. Vannet stiger og de underjordiske elvene kommer opp til overflaten. Betongen er ikke sterk nok og storbyen blir på nytt gjort om til villmark.
Rett etter plateslipp hadde Tusmørke konsert på Sentralen i Oslo, hvor jeg tok med mine egne barn. Fikk en skikkelig introduksjon til den flotte plata og historiene. Både barn og voksne fikk en superhyggelig søndag og min sønn han fikk danset rockefoten.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/CFASvsogk4s» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Se hva Tusmørkes Benedikt og Kristoffer svarte på vår artistutfordring, og kos deg med de mange anbefalinger i spillelisten helt i bunnen av saken.
Hva er den morsomste låten du vet om?
BENEDIKT: Frank Zappa – Who Needs the Peace Corps?
Da jeg hørte We’re Only in it for the Money, var jeg skikkelig hippie sjæl. Hele plata er bare den feteste psychen som gjør NARR av psych! Hvis ikke det er morsomt, så veit ikke jeg. Litt som hvis Bad News hadde vært bra. Ikke som i Good News, da. Men du skjønner. Eller ikke. Har du sett Bad News? Morsomte musikkfilmen ever, men det var jo ikke spørsmålet.
KRISTOFFER: Frank Zappa – Flower Punk.
Teksten tar hippie-bevegelsen på kornet og får meg alltid til å le. Dessuten er den strålende fremført og produsert, med en mengde morsomme detaljer. Der the Beatles brukte studio til å skape psykedelisk magi på Sgt. Pepper, bruker Zappa den samme teknologien på fjolleri. Låta Flower Punk er fra skiva We’re only in it for the money fra 1968, som vel er en av de morsomste skivene noensinne. Hele skiva er en ekstremt poengtert harselas med flower power og dypsindige dophuer. Flower power sucks! Sucks!
Hva er den mest provoserende låten eller artisten du kommer på?
I Ladaen på vei til hytta på svingete veier var jeg alltid bilsjuk, og Dire Straits var alltid på anlegget.
BENEDIKT: Jeg blir alltid kvalm når jeg hører Dire Straits. I Ladaen på vei til hytta på svingete veier var jeg alltid bilsjuk, og Dire Straits var alltid på anlegget. Making Movies, Love over Gold og Brothers in Arms, vi hadde alle tre på kassett. Å. Fy. Faen. Det var dét de skulle hett, de tre kassettene.
KRISTOFFER: Jefferson Starship med We built this city fra 1985. Jeg tolker den dit hen at de er glade for å ha vært med å bygge opp rockeindustrien. Det er mulig at låta er ment å skulle minne folk på hvem det egentlig var som bygde opp industrien og rakke ned på sleipe utsugere, men den er for glad og døll til å funke. Den låta er for meg innbegrepet på selvgode sekstiåttere. Ikke er den bra, heller.
Hva er den mest romantiske låten du vet om?
BENEDIKT: Take My Breath Away med Berlin. Suveren stilledanslåt, spilte den også i bryllupet vårt i Kairo. Jeg var for liten og/eller guttete til å se Top Gun da den kom, men fikk med meg låta på discokveld på korpsseminar og likte den med det samme.
KRISTOFFER: The Bangles – An eternal flame. Det var brudevalsen i bryllupet vårt.
Hvilken låt synes du er mest undervurdert?
BENEDIKT: The Rolling of the Stones med The Young Tradition. På den mesterlige skiva Galleries har de en versjon som varer kortere enn ett minutt! Når Current 93 spiller temaet, varer det ikke særlig lengre. Jeg ser mange har spilt inn lengre versjoner i ettertid, men jeg ønsker meg altså at the Young Tradition ikke undervurderte denne fantastiske låta, som jeg man en gang har hatt på hjernen og strevd med å finne igjen. Veit du hvor breit 54 sekunder er på en LP, eller? Ikke særlig breit, vrient å leite seg fram til.
KRISTOFFER: Motorhead – I’ll be your sister, fra Overkill. Aldri vært på noe coversett, så vidt jeg har hørt, men den er skambra.
Hva har vært din største nedtur/skuffelse?
Vi hadde laga «Welcome Jethro Tull»-banner, holdt oppe av brøytestikker.
BENEDIKT: Tja, antagelig Jethro Tull på Norwegian Wood i 1994. Alt var feil. Martin Barre hadde stripete dress som matcha en stripete gitar. Gjøgleri gone wrong. Vi hadde laga «Welcome Jethro Tull»-banner, holdt oppe av brøytestikker. Dette sperra utsikten for folk bak, så noen pælma de sure sokkene sine på oss. Surt.
KRISTOFFER: Den skuffelsen som satt i lengst var vel Jethro Tull på Norwegian Wood i 1994, det var så trasig å høre Ian Anderson synge så dårlig. Jeg har unnlatt å gå på mang en konsert med gamle helter siden, fordi det dessverre altfor ofte er bortkastet tid og penger.
Hvilken artist/låt har gitt den største overraskelsen?
BENEDIKT: Turboneger, trur jeg. Da jeg hørte I Got Erection syntes jeg den var så sykt morsom, så morsom at jeg slutta å høre på klassisk musikk og begynte å digge rock igjen, dette var omtrent år 2000. Merkelig nok var rock veldig trendy da, go figure! Da Ass Cobra kom ut i ‘96, hørte jeg ikke på death punk akkerat, foråsiresånn.
KRISTOFFER: Burzum med låta Jesu død fra Filosofem. Det er jo reine drum’n’basskjøret og kom helt uventet ut av høyttalerne. Det er en av mine favorittlåter.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/b-gBds6v6Ak» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe> width=»560″ height=»315″]
Den aller beste låta?
BENEDIKT: Heart of the Sunrise med Yes? Come to the Sabbath med Black Widow? Fire med Arthur Brown? Umulig å svare på. Keep Me Hanging On med Supremes er ei låt jeg er sykt glad i, jeg går for den.
KRISTOFFER: Verdens beste låt er umulig å svare på. Ei låt jeg alltid vender tilbake til er Black Sabbath med Black Sabbath.
Hva er den dypeste låta eller plata du vet om?
BENEDIKT: Current 93- Where the Long Shadows Fall. Hør på hele. For meg er det en dysterhet i dybde, men ikke på en negativ måte, altså. Livet er alvor. Alvor og tapsfornemmelser.
KRISTOFFER: Den dypeste plata jeg vet må vel være Iasos, med skiva Inter-dimensional music through Iasos, en gresk elektronikapioner som i 1975 mente han kanaliserte musikk fra andre dimensjoner. Musikken skal helbrede og sette oss i kontakt med høyere plan. Låter riktig så bra, også.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/NkaFYZv2LyM» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Hva er den tristeste låta du kommer på?
BENEDIKT: The Blacksmith av Shirley Collins, den versjonen som er på 7» fra Ptolemaic Terrascope. LP-versjonen er ikke i nærheten av å være like trist. Finner du den ikke, er Over the Hills and Far Away med Shirley Collins også veldig trist, fordi den er så vemodig vakker. Man bør høre den på et litt ålreit anlegg. Jeg spilte den fra Spotify for elevene mine på anlegget i klasserommet og portativet til Dolly hørtes ut som ei lirekasse på tivoli. Det var skikkelig flaut, siden jeg hadde annonsert at dette var ei trist låt. Da blei det ikke bare trist, men leit, også.
KRISTOFFER: Det må være King Crimsons Epitaph, fra In the court of the Crimson King. Den gir meg alltid tårer i øynene. Det er et håp og en håpløshet i den låta som er helt sublim.
Gi oss en låt du synes folk bør høre / vite om
BENEDIKT: Joakim Skogsberg- Jola från Stensäte. Hele denne skiva er guld, perfekt til jul og andre høytider. Andreas på Big Dipper pusha denne på meg, antagelig er det den skiva jeg har kjøpt i gave flest ganger. Ett muste!
KRISTOFFER: Alle mennesker burde høre låta Rival Dealer med Burial fra 2013, den er så fet. Det er både gammeldags energisk breakbeat og melankolsk ambient i en og samme låt.
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/user/1169369156/playlist/7G189eutWZ2EUfr6KjsfqM» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true»></iframe]
Vær den første til å kommentere