ULD – fra en annen virkelighet (EP)

Bandet ULD består av Une på vokal, Lucia på piano og Dagny på trekkspill. Setter man sammen forbokstavene i navnene deres får vi ULD. Om damene har blitt inspirert av ABBA da de fant bandnavn vet jeg ikke, men musikken er temmelig langt fra den svenske gruppen.

ULD er ute med den fantastisk fine debuten fra en annen virkelighet hvor de blander folkemusikkpåvirket jazz med visepop over tekster med sterke litterære påvirkninger.

Litterær påvirkning i ganske så direkte forstand i og med at tittellåten er et tonesatt dikt av Gunvor Hofmo og «inst inni meg» er en Jon Fosse-tekst melodisatt av Andreas Utnem.

ULD har før EP-en kom ut bl.a. spilt på by:Larm, på Piknik i Parken, på Pstereo og på Øyafestivalen. De har også vært gjesteartister hos selveste Mari Boine i selveste Operaen. Det er en fin, oppadgående kurve på reisen fra de møttes på Toneheim Folkehøyskole og fram til EP-utgivelse.

Det er et vakkert, stemningsfullt og til tider melankolsk musikalsk teppe de har pakket tekstene inn i. Tekstene er ikke av det lettvinte slaget, de omhandler store, såre følelser og er små rapporter fra det indre sjeleliv. Vi siterer nobelprisvinner Jon Fosse: «Inst inni meg der eg stille stille lyttar/Inst inni deg der du stille stille ser/Der finst ein vind som så stille stille andar/Der finst ei sky gamal alltid ny.»

Piano, trekkspill og vokal

At Dagny Lindgren, Lucia Andreadatter Utnem og Une Lorentze Onarheim behersker instrumentene og vokalpartiene til fingerspissene er svært så tydelig på debut-EP-en. De spiller og synger med økonomisk letthet, ikke en tone er overflødig. Kombinasjonen piano og trekkspill låter særdeles godt, og sammen med den tidvis sårbare og nakne vokalen minner det meg i støtene om Daniela Reyes.

EP-en består av seks deler, hvor første («intro») og siste del («outro») er instrumental- og vokalpartier som «pakker inn» låtene på albumet. Og for noen låter! Min favoritt akkurat nå er «fra en annen virkelighet,» men også «ikke vent på meg» er vakkertrist og helt nydelig!

Ser vi en liten trend i høstens norske plateutgivelser når det gjelder påvirkning fra folkemusikk og jazz og generell sjangeroverskridelse? Jeg tenker spesielt på utgivelsene til Diket og Ævestaden/Kanaan. Jeg vet ikke, men en ting er helt sikkert: Disse platene står som musikalske påler i 2024, og ULD føyer seg pent inn i rekken her. Albumet fra en annen virkelighet er en debut det lukter svidd av!