Velcro Dog: Inderlig misantropi

velcrodog6_IdaMurenOlsen — Foto: Ida Muren Olsen

– Dette skjæringspunktet mellom å føle seg mutters alene og samtidig totalt avhengig av andre kjenner jeg meg igjen i, og det kler prosjektets mellommenneskelige innhold godt, mener Tony Gonzalez som er Velcro Dog. Han er aktuell med albumet Misanthropology på Westergaard Records.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/54o2yHwwETNC9WyTUBnGmP?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

Misanthropology er en ektefølt, men også humoristisk køntriplate. Vi snakker mørk, svart humor og banjoklimpring noen alen fra det Dave Eugene Edwards bedriver. Tapt vennskap, alkoholisme og ensomhet er bare noen av temaene som tas opp. Unn deg en lytt til denne stemningsfulle platen og les frontfigurens egen intro til låtuniverset sammen med noen av hans egne favoritter innenfor genren som mannen fra Barren Womb og Dårli te beins med mer opererer innenfor her.

Fortell litt om prosjektets tilblivelse.

– Velcro Dog tråkket sine aller første valpesteg helt på tampen av 2019, da jeg plutselig hadde to sanger som ikke føltes som de hørte hjemme i noen av de andre prosjektene. Når pandemien for alvor traff noen måneder senere, ble det plutselig fryktelig enkelt å skrive deprimert, introspektiv musikk, så da gikk resten av 2020 med på å lage et fullt album.

Kan du si litt om bakgrunnen for artistnavnet og hva du ville uttrykke gjennom det?

– En borrelåshund sitter som klistret til flokken sin. Uten flokken er den som en fisk uten vann eller sågar en sjømann uten en drink, med andre ord helt fortapt. Dette skjæringspunktet mellom å føle seg mutters alene og samtidig totalt avhengig av andre kjenner jeg meg igjen i, og det kler prosjektets mellommenneskelige innhold godt. Den originale planen var å skrive navnet med dobbel g, som en ode til barndomshelter som Snoop og Nate Dogg, men samboeren min kunne fortelle meg at jeg ikke er i nærheten av kul nok til det. Etter en rask kikk i speilet innså jeg at det stemte. Men en dag skal jeg bli kul, og da fortjener jeg kanskje en ekstra g.

– En borrelåshund sitter som klistret til flokken sin. Uten flokken er den som en fisk uten vann eller sågar en sjømann uten en drink, med andre ord helt fortapt

Hvor stor del av tekstene er fiksjon og hvor stor del er virkelighet?

– Siden dette er et soloprosjekt falt det seg naturlig å la det være langt mer autobiografisk enn andre prosjekter, der vi er flere som skriver sammen. Tekstene er derfor nærmere virkelighet enn fiksjon, selv om jeg har tillatt litt kunstnerisk frihet med sannheten her og der.

Hva skjer når virkeligheten møter rockepoesiens språk og univers?

– Køntri.

I hvor stor grad benytter du inspirasjon fra eget og venners liv som utgangspunkt for tekst og melodi?

– I stor grad. Er jo opprinnelig fra storbøgda Narvik, og der er det nok mørke og karakterer å ta av til å fylle et lite bibliotek.

Fortell om valget av albumtittelen Misanthropology og hva du ville uttrykke gjennom den.

– Jeg er i overkant begeistret for sammensatte ord. Misanthropology er studien av det mørke i mennesket, både i en selv og i andre, altså de sidene ved oss som vi normalt sett avstår fra å putte under lupen.

Hvilket forhold har du selv til misantropi/menneskeforakt og antropologi?

– Jeg har en (u)sunn andel misantropi installert i kroppen, så det har jeg et ok nært forhold til. Elsker folk, hater folkemasser. Antropologi droppet jeg ut av på universitetet i Tromsø i 2000, så min ekspertise på det feltet er litt mer marginal.

Det er en gjennomgående ganske mørk stemning og tematikk på skiva. Fortell litt om det.

– Jeg har alltid hatt en dragning mot de mørke og mer lugubre sidene av livet, noe som har kommet til uttrykk ikke bare i Velcro Dog, men all musikk jeg har vært delaktig i å skrive. Har hørt at melankoli er vinduet til sjela, kanskje det er noe i det? Jeg er nok mer trubamoll enn trubadur.

Musikalsk skiller skiva seg ganske mye fra dine andre prosjekter Barren Womb, Twin Serpent, Dårli te beins og Oma Desala. Fortell litt om behovet for å la ulike sider av ditt musikalske talent og din musikalske personlighet slippe igjennom.

– Som nevnt i spørsmålet over så kommer mye av mitt input fra samme dunkle sted, men jeg synes det er spennende å ha ulike uttrykk å kanalisere mørket gjennom. En vesensforskjell er at det er andre personligheter og talenter involvert i de andre prosjektene, og de er alle sum av sine bestanddeler.

– Jeg har alltid hatt en dragning mot de mørke og mer lugubre sidene av livet, noe som har kommet til uttrykk ikke bare i Velcro Dog, men all musikk jeg har vært delaktig i å skrive

Du har valgt å gjøre det meste selv denne gangen. Fortell om det valget.

– I og med at dette er et veldig personlig prosjekt, har det føltes både fint og naturlig å gjøre så mye som mulig selv, både musikalsk og grafisk. Med det sagt, så har jeg hatt med mange gode folk som i aller høyeste grad har gjort albumet mye bedre enn jeg ville fått til alene.

Kan du fortelle om de gjesteartister som har vært med og hva de har bidratt med og tilført skiva?

– Ole Spangrud har bidratt med superflott produksjon og miks, samt lagt episk klarinett på sporet “Shave a Pig, Call it a Ham”. Vi spiller forøvrig sammen i Dårli te Beins. Ludvig Rølvåg har tatt opp nydelig klang på alt av tamburin, munnspill og plystring på skiva. Vi spiller forøvrig sammen i Oma Desala. Eirik Øien har bidratt med både opptak og framføring av deilig kontrabass på sporet “Belated Birthday Blues”, samt gjort opptak av banjo. Han har forøvrig blitt Barren Wombs go-to-produsent. Timo Silvola har bidratt med sylsløy banjo på tittelsporet “Misanthropology”. Vi spiller forøvrig sammen i Twin Serpent, har spilt sammen i Like Rats From A Sinking Ship, og er Barren Womb. Kan også tilføye at Kari og Robert på Westergaard Records har vært instrumentelle for å få skiva og ordet om den ut i verden.

Fortell om den triste hunden på forsidetegningen til skiva og om hvordan den relaterer til albumet.

– Stilistisk ønsket jeg et cover som hentet igjen det enkle og minimale fra musikken. Valget av hunderase falt på engelsk bulldog fordi det er logoen til Petterøes, som var favorittsigarettene til mamma.

Kan du til slutt velge dine ti misantropiske favorittlåter og si hva du har likt ved dem?

– Her kunne jeg ha valgt fritt fra både punk og kloakkmetall, men for å holde det røddig tematisk, har jeg heller valgt noen svisker fra den roligere delen av musikksmaken: