Violet Road solgte ut Vår Frue kirke to ganger

Violet Road er nå på en turné og presenterer sitt julealbum som kom nå i høst, Jul i nord. Repertoaret består først og fremst av cover-låter som til dels er i deres egne versjoner, men de spiller også et par egenskrevne sanger. Konserten ble en oppvisning i flerstemt a capella-sang.

Violet Road startet sine julekonserter i fjor. Disse opptredenene var da konsentrert til Nord-Norge. Dette året har de utvidet sitt konsertrepertoar med et eget julealbum, og de har også lagt ut på en noe mer omfattende turné som innbefatter både Trondheim og Oslo. De presterte å selge ut to konserter i Vår Frue kirke i Trondheim i går kveld.

Med det enorme antallet julekonserter som arrangeres her nå, så er det intet mindre enn sterkt. De resterende konsertene i Nord-Norge ser ut for meg til også å være utsolgte. Violet Road kommer fra Nord-Norge, henholdsvis fra Kåfjord i Troms og Andøya/Tromsø.

Ut fra oppmøtet og publikums engasjement i Vår Frue kirke er det et behov for denne nykommeren på det norske julemarkedet. De har noe som er deres eget, både musikalsk og verbalt, men det skal jeg komme tilbake til.

Cover-låter

Violet Road spilte alle sangene fra albumet Jul i nord. Denne plata inneholder to egne sanger, og resten er i ulike varianter coverlåter. Det vil da si at de er skrevet og eventuelt spilt inn av andre.

De startet med en stillferdig og nydelig sang fra denne juleplata som heter «Walking in the Air.» Dette er en sang som opprinnelig ble skrevet for tegnefilmen The Snowman fra 1982. På originalen er det en korgutt som synger hovedvokalen. Kurt Nilsen har også gjort en versjon av denne på sin juleplate sammen med Kringkastingsorkesteret. Jeg syntes det var en fin åpningssang.

De fortsatte med den kanskje mest kjente julelåten i pop- og rockkategorien, Chris Reas «Driving home for Christmas.» De har laget en norsk tekst til denne, da mer tilpasset nordnorske værforhold. Her møter bilføreren snøplogen på vei hjem til jul. Ellers er det musikalske temmelig likt originalen.

Av andre kjente cover-versjoner vil jeg nevne Dum Dum Boys sin «Stjernesludd» og The Pogues’ «Fairytale of New York» fra 1987, her med norsk tekst, «Til bånns på julekveld.» Hvis jeg nå starter med «Stjernesludd», så var den versjonen ganske lik originalen, men den hadde en litt annen rytmikk og lyd i akkordene på el-gitaren, et litt mer svulstig lydbilde. Alle fem koret på låten. Gitarsoloen var også litt ulik. Violet Road spiller låter de liker selv, og DumDum Boys er blant favorittgruppene.

Fairytale of New York på norsk

Med hensyn til «Fairytale of New York» så var denne også ganske lik originalen, men de hadde også her en norsk tekst, «Til bånns på julekveld.» Og så var det naturligvis to menn som sang, Hogne var dama i duoen. Denne sangen handler jo om dette rimelig rufsete paret som i New York står og gir hverandre inn på julaften. Her blir fyren kalt både boms, skurk, mark og homse. Damen avslutter med å si «kyss meg bak og god jul» og ber til Gud om at det er den siste jula de har sammen.

I Violet Road sin versjon er det hele språklig sett atskillig mer avdempet med beskyldninger av typen «kondemnert, helt parkert, og ingen verdi nå som alt er forbi.» «The boys of The NYPD choir» er byttet ut med det lokale skolekorpset.

Blant andre coverversjoner fikk vi høre enda en internasjonal storslager, «Last Christmas» fra 1984  av George Michael og med pop-duoen Wham. Tekst og melodi var som i originalen, men Violet Road løste dette med en ren a capella-versjon med alle fem involvert. Her var det både flerstemt sang og med over- og understemmer. Rytmikken lå i understemmene. Det ble en skikkelig bra versjon.

Nordnorske røtter

Det samme korensemblet brukte de på Trygve Hoff sin «Nordnorsk julesalme.» Dette er en magisk julesang som alle nordnorske artister må ha på sitt repertoar. Violet Road hadde fått hjelp til et femstemt korarrangement. Dette var på enkelte punkter litt utradisjonelt. Publikum likte åpenbart dette flotte sangnummeret og belønnet det med en stor applaus.

De tok også en annen julesang som har nordnorske røtter. Dette var en julesalme av dikteren, politikeren og presten Elias Blix. Det var «Kling no klokka», en sang som ikke er med på plata. Det startet med et bassakompagnement. Deretter kom keyboardisten inn på tenorsaxofon. Etter hvert bidro også gitaristen med sin altsaxofon. Disse tre i samspill var helt enormt.

En annen julesalme jeg vil trekke frem, er «Mitt hjerte alltid vanker.» Det litt spesielle her var at gitaristen sang denne på samisk. De er tre brødre i denne gruppa, og de kommer fra den lille kommunen Kåfjord i Troms fylke. Den er på om lag 2000 innbyggere og består av for det meste av samer og kvener. I tillegg til sangen fikk vi en stor saxofonsolo som løftet låten. Publikum responderte med trampeklapp.

Det samme skjedde på den vokalt veldig krevende sangen «O helga natt.» Hovedvokalist Kjetil Holmstad-Solberg tok seg av det mest utfordrende, men gruppen som helhet støttet opp vokalt, og da ble det en virkelig fin og mektig versjon. Publikum reiste seg og ga en stående, taktfast applaus.

Variert konsert

Konserten besto av både vokale, instrumentale og verbale innslag. Det ble et par-tre saftige historier fra Nord-Norge. Publikum likte dette og lo godt med. På det instrumentale imponerte de med allsidighet. Et par av medlemmene håndterte fra to til fire instrumenter. Dette ga en musikalsk bredde i kvelden. Koringene har jeg allerede vært inne på. Dette er gruppens store varemerke.

Violet Road spilte to egenskrevne sanger. Begge disse er fra juleplata deres, «Nordlysnatt» og «Julaften er her.» Dette var dessverre kanskje de svakeste sangene på konserten. Tekstene er sikkert bra nok, men i melodiene følte jeg ikke særlig mye av julehøytiden.

Jeg fikk ikke den store følelsen av hverken nordlys, reinsdyr, sleder, nisser eller juleklokker i det musikalske. Her har nok Violet Road noe å jobbe med i sitt fremtidige repertoar. Det vil være en fordel å komme opp med noe egenlaget stoff som blir lagt merke til og som gir assosiasjoner til høytiden. Jeg er imidlertid fullt ut klar over at dette er vanskelig.

Terningen vipper litt

Gruppen kan også satse på cover-låter i egne versjoner, men da tror jeg de bør gå litt mer utenom allfarvei enn de gjør nå. Personlig tror jeg det vil gi litt mer spenning i repertoaret. Det handler om å skape sitt eget «juleunivers,» om enn så vanskelig det er.

Violet Road har noen sanger fra barnefilmer som de bruker. Der kan det være noe å hente. Vi fikk for eksempel sanger fra både Polarekspressen og Tre nøtter til Askepott. Snowman har jeg allerede nevnt. Dette kan være flotte sanger.

Som sagt så inneholdt konserten flere høydepunkter, og den musikalske bredden trekker opp. Når terningen likevel ligger og vipper litt ned mot fire, så henger det sammen med de innvendingene jeg har kommet med.

Violet Road er nye på det norske julemarkedet. Jeg tror de bare trenger litt mer tid til å utvikle repertoaret til julekonsertene. Versjonen av «Kling no klokka» viste at de kan klare det.

 

Arrangør: FKP Scorpio Norge AS.

Vi takker for et veldig godt samarbeide i forbindelse med konserten.

Violet Road er i dag:

Kjetil Holmstad-Solberg – sang, akustisk gitar, mandolin

Halvard Rundberg – gitarer, mandolin, altsaxofon, kor

Hogne Rundberg – bass, kor

Håkon Rundberg – keyboard, tenorsaxofon, kor

Espen Høgmo – slagverk, perkusjon, kor

————————————————————————————

Herman Rundberg, den yngste av brødrene,  trakk seg ut av gruppen for å satse på egne musikalske prosjekter.

Settliste Violet Road