Belgiske Warhaus var mer enn severdig med sitt svært gjennomtenkte og godt gjennomførte noir-kunstpopshow på Parkteatret i Oslo på torsdag. Karakterisert av et sensuelt driv, kontrollert og stemningsfull crooning, benyttet Warhaus gjentatt bruk av mørk og varm perkusjon, sofistikerte og fengende mollstemte poplåter.
Scenen har for anledningen et art deco preg med en oval lysende sylinder som setter stemning som sammen med lyssetting skaper en lunar atmosfære.
Etter en kort introlåt kommer frontfigur Maarten Devolvere non chalant gående ut på scenen før han etter hvert så smått innleder med de første frasene fra «I’m Not Him». En sterk melodisk følsomhet gjennomsyrer det vi får være vitne til i Warhaus halv annen time lange opptreden. Det er som vi blir omsluttet av musikken og bare må vugge med de tunge underliggende groovene. Forestillingen og sceneoppsettet har en tydelig gjennomtenkt dramaturgi og estetikk.
Et mørkt pop-univers
Musikken er sofistikert, på samme måte som Roxy Musik og David Bowie, og samtidig ærlig og morsom.
37-åringen Maarten Delvoldere fra Balthazars sideprosjekt, karakteriseres gjennom hans hviskende barytonstemme og rike musikalske harmonier. Samtidig brettes underbevisstheten, tanker, og følelser fra ikke-ideell kjærlighet ut. I tekstene tematiseres sex og møter.
Vi skal inn i et mørkt pop-univers hvor de største ledestjernene er artister som dEUS, Burt Bacharach, Radiohead, Tom Waits, Leonard Cohen, Nick Cave og Serge Gainsbourg. Musikalsk lyder det vel i grunnen nærmest de belgiske kollegene fra Antwerpen eller Brett Daniel’s Spoon. Musikken er sofistikert, på samme måte som Roxy Musik og David Bowie, og samtidig ærlig og morsom. Her møter klubbjazz moderne yachtrock. Noe av det besnærende er hvordan de sømløst vender låtene inn i uventede passasjer og ikke nødvendigvis alltid benytter de vanligste akkordene.
Blyg frontfigur, stort lydbilde
Dype grooves klinger forførerisk ut i lokalet. Det er noe befriende løst, nesten falleferdig ved arrangementene med et cineastisk lydbilde.
Mange av låtene er orgeldrevne, og vi hører også plenty gitar og bass. Blåsere, som trompet og saksofon, samt innslag av fiolin, figurerer gjerne i en og samme låt.
Warhaus kan rockekklisjéene, til tross for at frontfiguren virker noe blyg og fraværende. Når Delvoldere inderlig går ned på kne foran publikum, er det med en klar tanke og intensjon når han senere kommer ut blant oss for å gjøre karaoke på første ekstranummer. Tropene er innstudert, men ikke nødvendigvis påtatte eller personlig. Blåserne fremmer romklang og effekter i lydbilder.
Langsomt bygger de opp en særegen atmosfære i rommet. Dype grooves klinger forførerisk ut i lokalet. Det er noe befriende løst, nesten falleferdig ved arrangementene med et cineastisk lydbilde. Repetisjoner brukes med hypnotisk effekt med fiolinen som innslag av melankoli.
Glimt fra alle skivene
Materialet vi får sveiper innom alle skivene, men vi får ikke av den grunn nødvendigvis alle personlige favoritter eller de ultimate versjonene.
En noe tam «No Surprises» skuffer litt og vi savner vi «Machinery». Muligens hadde førstnevnte trengt vokalhjelpen fra eksen Sylvie Kreusch, som var vokalist på skiva Karaoke Moon fra i fjor? Ihvertfall kunne vi tenkt oss et mer sugende, pumpende trøkk og ekspanderende lydbilde. «Love is a Stranger» utføres imidlertid smakfullt.
På «Beaches» flettes elementer fra «The Winning Numbers» inn i en spesialversjon for 13. mars og Oslo. Den bejaende stønningen og ojingen i «It had to be you» fascinerer.
En trivelig og fornøyelig aften
Den er fin og sprer glede i lokalet der sekvensen på alle måter et et artig innslag.
«Open Window forsegler» aftenen med forloren, problematisk kjærlighet, det lyriske-jeg ikke kan glemme eller gi slipp på.
«How I used to touch and touch your Beauty
Now You’re a Song from an Open Window to me».
Det har vært en mer enn trivelig aften som frister til gjentakelse. Skal vi innvende noe må det nok være at vi også generelt kunne tenkt oss mer villskap og rå energi i fremføringene. Men det var altså fornøyelig delikat og rikt.
Vær den første til å kommentere