Vurdering
Witch Club Satan på Rockefeller 5 av 6
I fjor sommer skrev vi at Witch Club Satan var et av de raskest voksende svartmetall-bandene i verden, og på fredag, på selveste 8. mars, fylte de Rockefeller! Med den internasjonale kvinnedagen og albumslipp som bakteppe, skapte trioen en høyst minneverdig kveld, med et ekstatisk publikum, høy underholdningsverdi.
Witch Club Satan består av Victoria Røising på bass, Johanna Holt Kleive på trommer og Nikoline Spjelkavik på gitar. Alle tre deler på vokalen som går fra sarte toner til primalskrik og growling. Bandet ble fort en bransjesnakkis, og i black metal-kretsene ble det splid. Undertegnede så gjengen første gang nede på Revolver under Klubbøya i 2022, deretter på Black Box, før Salt, og så på fjorårets Tons of Rock. Mens det har vært veldig spennende å se den eksplosive utviklingen i antall publikummere dette bandet har trukket, så har også utviklingen innad i bandet og showet de byr på vært vel så spennende å følge.
Hvor er alle folka?
Jeg dukker opp foran Rockefeller en liten time før innslipp, og konstaterer at køen er betraktelig mindre enn forventet. Da albumet ble sluppet fysisk på Neseblod, tidligere på dagen var det allerede kø utenfor lokalene av håpefulle som ville få tak i ett av de 666 fysiske kopiene av debutplaten til Witch Club Satan. Foran dørene til Rockefeller var vi kanskje tyve- femogtyve stykker.
Det var først når parolene fra Youngstorget hadde stilnet at folkevandringen mot Rockefeller fant sted. Det burde man jo ha skjønt og den prioriteringen støttes fullt og helt! Med sin feministiske og okkulte black metal skaper Witch Club Satan et helt naturlig sted å ferdes når på den dag som dette. Det er faktisk noe av det som bringer undertegnede mest glede – den store variasjonen blant publikum. Altfor ofte er publikum en nesten fullstendig homogen masse, men her er ikke bare svartmetallerne. Her er feministene, LGBTQ+ og alle andre fascinerte og nysgjerrige som alle vil oppleve denne elskede og forhatte gjengen.
Hudkreft
Oslo-bandet Hudkreft, var kveldens oppvarmere, og bød på ungdommelig punk, godt humør og noen kraftige fraspark. Det var helt tydelig at gjengen var lykkelige over å spille på Rockefeller og var mer enn klar til å legge inn et realt stykke innsats. Det ble et meget hyggelig bekjentskap.
Birth
Etter en kort pause var tiden kommet for Witch Club Satan. Ute i salen vandret koret rundt med røkelse før de tok turen opp på scenen og fremførte «The Salt». Da bandet entret scenen gikk de rett i gang med å spille de første låtene i rekkefølge fra platen; «Birth», «Fresh Blood, Fresh Pussy», «Black Metal is Krieg» og «Steilneset». Deretter fulgte «Water Girl» og «Mother Sea». De sistnevnte låtene formidles så gåsehud og nerver står i fullt spenn.
Sceneskifte med punkete attitude
Etter dette innfinner bandet seg bak en stor presenning. De har skiftet om til røde parykker og kledd av seg så du kun har det aller mest nødvendige på seg. På presenningen kommer blodet til syne foran silhuettene man kan skimte, før de gjør entre foran den og går i gang med «I Was Made by Fire». Effektene er tydelige og effektfulle, og trioen byr om mulig på enda mer aggresjon enn før scenekiftet.
Av de mer ukjente (nye) låtene fra debutplaten er det faktisk mange som gjør meget godt inntrykk på publikum. «Reverse this Fuck» er blant disse, og den sitter akkurat der den skal med punkete attitude, flagrende røde parykker og en intensitet som vi nå har begynt å forvente fra bandet.
Blod med Might Be Twins
Da låten «Hex» går i gang har bandet skiftet en gang til, nå til deres enda mer kjente hvite antrekk som de har benyttet siden siden de startet opp med konserter.
Witch Club Satan benyttet seg av mange elementer, men den største overraskelsen var nok at publikum ble servert remiksen av «Blod», med Might Be Twins på scenen. Det var både tøft gjort, og veldig effektfullt. For de av oss som stod oppe i etasjene på Rockefeller så kunne dette minne om «klubbscenen» fra den frie byen Zion i Matrix-filmene. Alle tre heksene surfet rundt på publikum mens Might Be Twins kjørte showet på scenen.
Skjoldmøyene maner til kamp
Avslutningsvis bød bandet på «Solace Sisters», den første singelen bandet ga ut. En perfekt avslutning på et vanvittig show. Til alle kritikerne av bandet er det fristende å sitere fra en liten film fra starten av dette milenniet; «Are you not entertained?!»
Skjoldmøyene i Witch Club Satan holder ikke tilbake for noen, og jeg lar meg tro at Freydis Eiriksdòttir ville stått stolt ved siden av denne gjengen.
Vær den første til å kommentere