Woodstock ´69 Experience i Olavshallen

Det ble da til slutt ganske bra med folk i Olavshallens Lille Sal for å høre denne unike musikken fra de artistene som var der denne helga 15. – 18. august 1969. Festivalen skulle opprinnelig avvikles i Woodstock, New York, men den ble flyttet til en bondegård i Bethel i delstaten New York. Navnet ble likevel bevart.

Dette er et norsk prosjekt som er satt sammen for å hylle den legendariske musikkfestivalen fra 1969 og den musikken som ble fremført der. Dette er i anledning 50-årsjubiléet for Woodstock-festivalen. Til opplysning har denne konserten i Olavshallen vært utsatt minst to ganger.

Vurdering

Woodstock ´69 Experience i Olavshallen: 25.09.21

Nærmere en halv million deltok på Woodstock

De ventet et publikum på om lag 25 000 tilhørere, men det kom rundt 450 000. Verken kommunikasjoner, logistikk, toaletter, sanitære forhold, mat eller drikke var dimensjonert etter dette besøkstallet, og området ble etter hvert definert som et nasjonalt katastrofeområde. De måtte sette inn helikoptre for å frakte inn både personell og alle andre nødvendige forsyninger. Alt dette var da i tillegg iscenesatt av hippier og freakere, folk som representerte motkulturen i det amerikanske samfunnet og motstanden mot Vietnamkrigen. Slik festivalen likevel forløp, uten noe vold og ordensforstyrrelser, må en vel si at dette er rockhistoriens største begivenhet. Hva som skal måle seg med dette, kan ikke jeg forstå. Mottoet for konsertene var da også “three days of peace and love.”

Festivalen åpnet musikalsk sett med den sorte artisten Richie Havens. Han gikk på scenen med kassegitaren sin ved 17-tiden fredag ettermiddag. Ingen ville vel egentlig åpne, men Richie Havens tok ansvar og gikk inn. Festivalen gikk både dag og natt etter det, men det ble avbrytelser på grunn av regn, tordenvær og tekniske problemer. Jimi Hendrix skulle ha avsluttet på søndag kveld, men han kom ikke på scenen før om lag klokka 9 mandag morgen. Han spilte til gjengjeld i to timer for om lag 30 000 tilhørere. Da han gikk av scenen, hadde visstnok 32 artister opptrådt.

Musikalske utfordringer

Det var altså dette de åtte norske musikerne i prosjektet «Woodstock ´69 Experience» ville dele med oss. De hadde lagt ned mye arbeid i dette, og de hadde utviklet et konsept bestående av live-musikk, stillbilder og videoer fra festivalen. I så måte var det en både auditiv og visuell opplevelse. Det visuelle bygde godt opp under musikken og ga oss mange ulike bilder og fargeeffekter som gled over i hverandre. Faktisk ga det enkelte ganger en psykedelisk effekt.                                     Det var ikke bare-bare å gjennomføre dette. Vi må huske på at her var det både gitarister og vokalister i den absolutte verdensklasse. Jeg kan nå bare nevne «signatur-stemmer» som Janis Joplin, Joe Cocker, John Fogerty og visesangeren Joan Baez. I tillegg skulle de håndtere gitarsoloer fra både Jimi Hendrix, Carlos Santana og Alvin Lee. Sistnevnte holdt på å blåse hodet av oss i åpningen av Ten Years After-låten «I’m going home» på Woodstock.

Ulike stilarter, store vokale utfordringer

Det var i tillegg ganske mange ulike stilarter som var representert på denne festivalen. Det var både visesang, pop, rock, countryrock, psykedelisk pop og latino. Dette er musikksjangre som krever litt forskjellige spilleteknikker. Langt på vei vil jeg si gruppen hadde dette inne. Nå skal det nevnes at musikerne har ulike bakgrunner og ingen er skolerte musikere, men de fleste har spilt i mange år i ulike konsepter som for eksempel Pink Floyd coverband og  juleturné med Kate Gulbrandsen med mer.

På vokalen røynet det på litt mer, men det var også absolutte lyspunkter her. Generelt holdt koringene et høyt nivå. Det kom til sin fulle rett på for eksempel sanger av Crosby, Stills, Nash and Young og The Band. Vokalist Hege Dragerengen gjorde ellers en stor jobb på de to Janis Joplin-låtene. Kan det være forbildet hun imiterte der? (Klær, frisyre 😊)

På den mannlige sida var det Øyvind Kristoffer Sæther som tok den største jobben, å være Joe Cocker på hans legendariske versjon av Beatles-låten «With a little help from my friends.» Han hadde stemmen rent kvalitativt, men manglet noe av den hese signaturen som Cocker har. På primalskriket kom han for nære mikrofonen, og det ble temmelig hardt å være ører på hodene til oss tilhørere😊. Ellers så var det også utfordringer for keyboardisten. Jeg tenker da på orgelspillet til Rune Andersen på Santanas «Evil Ways» og Joe Cocker-låten.

Varm og hyggelig kveld

Med hensyn til stilartene så vil jeg kanskje si at de kanskje kom seg best ut av det i country-sjangeren. Likevel, ingenting var dårlig, og alt holdt et tilfredsstillende nivå! Det ble også en varm og hyggelig kveld med mye god oppfrisking av femti år gamle sanger, sanger som står seg den dag i dag. Jeg vil også trekke frem anekdotene som de hadde fra festivalen. Én av dem har jeg hørt tidligere, fra John Fogerty. Creedence Clearwater Revival skulle gå på scenen en halv time over midnatt, og det etter en temmelig langdryg og trøttende seanse fra gruppen Greatful Dead. John Fogerty sa at de fra scena møtte nær fem hundrede tusen sovende publikummere. Det var også flere andre interessante historier!

Jeg lander totalt sett på en sterk firer på terningen, men deler av forestillingen lå en prikk på terningen over det. Tusen takk for at dere gledet oss trøndere!

Flere artisters gjennombrudd

Noen av artistene på Woodstock var godt kjente på forhånd. Det gjaldt for eksempel Jimi Hendrix, Janis Joplin, Joan Baez og Jefferson Airplane. Ellers var det her mange ukjente som fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd. Eksempler på det var Santana, Crosby, Stills, Nash and Young og kanskje Creedence. Joe Cocker var kjent i England fordi han hadde toppet hitlisten med sin Beatles-cover, men jeg er noe mer usikker på hvor kjent han var i USA før Woodstock. Opptredenen der hjalp i alle fall mildt sagt godt på karrieren internasjonalt.

De tre største på dette tidspunktet var ikke der. Det var The Beatles, The Rolling Stones og Bob Dylan. Joni Mitchell var heller ikke til stede, selv om hun skrev hitlåten «Woodstock». Det er gitt ut to sett plater og en film fra festivalen. Ellers kan dere søke opp dette på strømmetjenestene, og der får dere omtrent alt musikerne spilte på festivalen, artistnavn + live Woodstock.

Woodstock ´69 Experience er:

Hanne Boudreaux – Vokal
Hege Dragerengen – Vokal
Tom Pettersen – Gitar og vokal
Øyvind Kristoffer Sæther – Gitar og vokal
Ole Morten Heien – Bass
Ola Nordli Johansen – Perkusjon
Lars Tomas Midtskogen- Trommer
Rune Andersen – Keys
Helge André Solberg – Visuelle effekter

Setliste: (Navn på originale artister og sanger)

1. Bert Sommer – Jennifer
2. Melanie – Mr. Tambourine Man
3. The Who – Shakin all over, My generation
4. Canned Heat – On the road again
5. Jefferson Airplane – White rabbit, Somebody to love.
6. Crosby, Stills, Nash and Young – Long time gone
7. Grateful Dead – Mama tried
8. Ten Year’s After – I’m going home
9. The Band – The Wait
10. Joan Baez – The last thing on my mind
11. Santana – Evil Ways, Persuasion
12. Creedence Clearwater Revival – Bad moon rising, Proud Mary
13. Janis Joplin – Peace of my heart, Try
14. Jimi Hendrix – Hey Joe, Voodoo Child
15. Joe Cocker – With a little help from my friends