Zenon og musikkarven

— Musikken blir på helt naturligvis mer åpen og interessant av det å lytte og improvisere sammen, mener Filip Zenon Ramberg som med Zenon er aktuell med albumet Arven på Sekvens.

Siden sist har prosjektet utviklet seg mer i retning av et musikalsk fellesskap. Arven er en utforskning av menneskelig genetikk og sammenhenger, men også en intuitiv søkende musikalsk lydkraft. En personlig, åndelig reise i prog-, jazz-, folkemusikk- og rockefarvann. Den musikalske lederen Filip Zenon Ramberg forteller disharmoni om platens tilblivelse og hva som kommer fremover.

Si litt om Zenons utvikling fra Passasje til Arven?

— Zenon har gått litt mer i retningen av å bli et ordentlig band, og er ikke lenger kun mitt enmannsprosjekt, selv om det fortsatt er jeg som skriver tekst og musikk. Nå har vi spilt noen konserter som en kvartett, og når jeg skriver musikk til ny skive, så tenker jeg på de fire stemmene vi har. Og det er Michelle Uller som synger, Martin van Houtum på bass, Håkon Oftung på gitar og meg selv bak trommene. Musikken blir på helt naturlig vis mer åpen og interessant av det å lytte og improvisere sammen, og det er jo ikke så lett å finne ut av alt alene.

— Ellers ser tiden fremover bra ut, vi har nettopp signet en distribusjonsavtale med Tiger, så da er platene også på Spotify, pluss at vi har fått noen fine konsertbookinger i høst. Vi skulle selvsagt gjerne spilt flere – så hvis noen ønsker å booke oss er det bare å sende en e-post til sekvenslabel@gmail.com.

— Jeg rakk også å legge trommer på to andre plater i fjor, den første med The New Magic kom tidligere i år og heter Birds’ Eye View, og den andre med Tusmørke; Dawn of Oberon, kommer i slutten av august.

Fortell om bakgrunnen for valg av albumtittelen Arven. Hva ville du formidle med den?

— Det er et spørsmål som jeg har hatt med meg i noen år, som handler om dette med hvordan det er mye musikk i min familie, men også mye personligheter, og hvordan henger dette sammen, og hva videreføres nå som jeg er blitt pappa, og hvor kommer det hele fra, egentlig? … Som du kan se, har jeg mange aksjer i Norsk Grubling A/S.

Fortell om ditt forhold til tradisjonell folkemusikk og annen musikalsk arv.

— Selv om jeg ikke kan spille noe særlig av det «ordentlig», så plukker jeg ting fra det som treffer meg, og tar det med i min egen musikk – særlig det rytmiske og biter av melodier. Oldefar spilte jo fele, og spelemannslaget i Eiker spiller fortsatt noe av musikken han skrev. Tor Ramberg. Oldemor Margit Ramberg spilte trekkspill. Men også el-gitar, med bandet Eikerjentene.

— Så hver generasjon har sin greie. Jeg prøver jo på et vis å finne min egen stemme i denne historien. Er ikke så opptatt av at alt må være helt korrekt og tradisjonstro i min egen musikk. Det er nok ikke det jeg er best på. Så det blir noe annet på veien. Når er det «meg»? Er heller spørsmålet. Og derfra, hva er dette «meg», egentlig?

Hva med jazz, progrock og gammel undergrunnsrock?

— Det er den andre siden av Zenon, som du sikkert vet har jeg helt siden starten av tenåra vært helt nedsnødd i det evighetsoppdagelsesprosjektet som er gammel psych, prog og jazz. Det er særlig de nordiske greiene fra 70-tallet jeg kommer tilbake til. Og det deler vi nok som en felles referanse i Zenon.

Hvilken rolle spiller åndelighet og/eller spiritualitet på denne platen?

— Det er vel egentlig det sentrale temaet, ikke bare på denne plata, men hele Zenon-prosjektet. Går det an å lage ny, interessant rockemusikk med tekster som betyr noe og gir lytteren noe? Og kan vi jobbe med tilstedeværelse i musikken?

Mediterer dere?

— For meg er det starten på dagen i snart 15 år, så ja takk til det.

Hva med filosofi og annet arvet tankegods?

— Stort tema! Vi har i hvert fall én mastergrad i filosofi i bandet (ikke meg). Så er vi vel alle opptatt av de store temaene, på hver vår måte.

Hvilken rolle spiller frihet og streben etter personlig og menneskelig frihet?

— Nok et stort tema. Hva vil det egentlig si å være fri, som menneske?

Hvordan har det musikalske samspillet og samarbeidet dere imellom vært?

— Som regel et veldig kick med disse folkene. Jeg tror de kan spille hva enn det måtte være. Så jeg må bringe gode ideer til bordet.

Er det annerledes enn tidligere eller en fortsettelse av tidligere. Hva har endret seg og hvorfor?

— Det er en fortsettelse, det som blir spennende å se, er hvor musikken kan gå nå.

Si litt om tilnærming til studioinnspillinger og viktigheten av å holde det levende og intuitivt?

— Her legger jeg mest vekt på forsøket, øyeblikket, lyttingen, energien, vibe – de litt udefinerbare greiene der som man bare må høre og føle. Samtidig må det være gode takes. Det som kreves i øyeblikket, er faktisk en fin balanse mellom følelsene, hodet og kroppen.

Hva har dere gjort for å få frem den menneskelige varme klangen?

— Per Christian Berg har produsert skiva. Gode ører og god pedagogisk. Så bruker vi en del gammelt utstyr. Pluss nytt utstyr som er laget for å høres ut som gammelt, he-he.

Si litt om de rytmiske strukturene, folkedans og bevegelse til musikk og hvordan det har influert arrangement og komposisjon

— Jeg begynner faktisk gjerne med en dans «in mind» når jeg skriver musikk. Musikken er fysisk i den forståelse at den kan bevege kroppen. Det er mye interessante rytmer i folkemusikk, mener jeg. Når jeg tar de rytmene over på trommesettet og legger til litt jazz piffi-krydder og fuzzgitarer, da er vi på vei til Zenon-sounden.

Hvor møtes og skilles poesien og filosofien på disse tekstene?

— Når det gjelder tekster. Det må alltid komme fra en personlig opplevelse, og være sant på den måten, er mitt utgangspunkt. Temaet for tekstene var vi inne på i flere av de tidligere spørsmålene. Tilstedeværelse og arbeid med oppmerksomhet.

Kan dere til slutt velge ti album som på en eller annen måte har influert Arven og si litt om de?

Gisle Røen Johansen – Kveldsragg

— Instant classic denne.

Morgonrode

— Alle tre platene så langt, fantastisk band.

Needlepoint – Walking up that alley

— De får det til å høres så lekende lett ut. Og for noen låter. Og for en lyd (!)…

Arbete och Fritid – … Sen Dansar Vi Ut.

— Denne skiva er missing link i historien om svensk 70-tallsmusikk. Bare trommer, fele og sax. Det har etter hvert blitt mange timer med trommeøving og disse låtene på øret for min del.

Gurdjieff Ensemble med Levon Eskenian – Zartir

— Noen av de beste innspillingene av denne musikken siden utgivelsene med opptak av Thomas de Hartmann fra 50-tallet.

Ache – De Homine Urbano

— Den sidelange låta på B-siden «Little Things». Det er noe med hvordan de spiller. Spesielt gitaren jeg liker her, både sounden og attituden.

Alrune Rod – første plata fra 1969.

— Det går en linje mellom hva som er «ekte» psykedelia og ikke, kanskje langs denne skiva et sted? Samtidig ligger Højskolesangbogen der i bunn.

That´s Why – Vol. 2

— Perlen i norsk kristenmusikk fra 60/70 tallet.

Trees – On The Shore.

— UK folkrock fra 70-tallet, der har vi et tema for en helaften. Begynner gjerne med låta «Murdoch».